Mine perler

Lørdags morgen kom Daviden og jeg på, omtrent på likt, at det var Fridays-vær ute.
Yay!!
..slippe å lage middag.. *helt salig*
Vi er ute og spiser med kidsa maks en gang i året, så det er ekstra stas når vi gjør det.

Herlighet for noen apekatter jeg har!
Av beskjedne 81 bilder, er det maks fem brukbare.
Fordi apekattene synes jeg det er veldig morsomt å lage skikkelig festlige ansikter.
De skal egentlig være glade for at jeg ikke legger dem ut her, til en god latter for deg.
Siden jeg er så snill, så gjør jeg ikke det. Denne gangen.

Smakelig måltid!

Ikke så dumt å ha med seg spill ut når man spiser.
Ikke det at ikke vi har nok å prate om, men det er morsomt å spille spill.
Også går det mye raskere til maten kommer.

Fridays har brukbare hamburgere!

Takk for en veldig koselig ettermiddag!
Da vi var ferdige, så David på meg og sa "gleder du deg til å komme hjem?"
"Jaa", svarte jeg.
Hyggelig ute, deilig å komme hjem.
Vi har nok blitt litt kjedelig. Evt, bevisste på hva vi liker.

Martine!

I helga var det mildt og fint, og deilig loffe-vær.
Det er rart hva man føler som avslappende god temperatur etter noen skikkelig kalde dager.
He he, alt blir litt relativt.

Jeg er verdens lateste mamma om dagen.
Kjenner det litt i samvittigheten faktisk, selv om jeg veet at det er helt ok.
Hver kveld stikker de minste kidsa ut og aker. Helt alene...
Så fort middagen er er ferdig, starter diskusjonene. Gabriel er gjerne litt kostbar, og Emilie gjør hva som helt for å få han med seg.
Etter en liten stunds (til tider over middels frustrerende) diskusjoner, går de glade og fornøyde ut av døra, på vei til akebakkene på Jordal.
En time eller tre senere, kommer de svette og blide hjem, dekket med snø.

Sjekk Gabrielsens fjes! Priceless.

Det er første gangen i år at jeg har latt de små humlene mine suse så mye på egenhånd.
Jeg får hverken friskt luft, kalde tær, eller kontrollen jeg er så vant til å ha.
Du skjønner, jeg driver med kontrollert navlestreng-kutting. Det finnes de som påstår at jeg er litt seint ute med akkurat det der. Det synes ikke jeg.

Kidsa får dra ut i akebakken, syv minutters rusletur hjemmefra. Uten telefon eller klokke.
På kvelden, i mørket.
De har reflekser.
Det forhindrer helt sikkert alle ulykker i akebakken.
"Jeg er rolig som et kjøleskap og tenker ingen katastrofetanker"....sa jeg, aldri.

Heldigvis elsker ungene mine å være ute.
15 minus er ingen hindring, og ingen av dem har klaget på kulda.

....utenom Brage-ungen min, stakkars.
Haha, jeg må le noen ganger.
I dag møtte Emilie og jeg Brage på bussholdeplassen i byen, helt tilfeldig.
Der står han med en hettejakkehette på hodet, ankler som sikkert hadde overflatetemperatur på et par små blå grader, og vanteløse hender. Litt sånn bleik og stiv, mens han ristet.
"Jeg fryser hele tiden, mamma"
Det er hardcore å være ungdom.

Hjemme, ligger lass med skjerf (sånne kule man snurrer to ganger rundt hodet), ullsokker i alle farger og tykkelser, stilongser og trøyer - ull og fleece, hansker av både sauer og kuer og plastikk. Luer har vi så mye av at vi kunne svømt 10metern i dem.
I verste fall, så har vi sovepose.

Gullungen min liker å kle seg litt lettere når det er 15 kuldegrader. Jeg fniser litt, og minner han på klær, og tenker at en dag, en dag kommer han til å kle på seg etter været. Det kan hende det blir i morgen, for i dag tror jeg han hadde det vondt, stakkars ungen.
Da han på toppen av all frost, bar posene hjem fra butikken for meg. I bare hender.. Da blir jeg stolt og takknemlig. Han er tapper, da. Litt kald og veldig tapper.

Til lillegutts forsvar, så havnet han i Kongsberg hos Martine sent i går kveld, når egentlig skulle gått 7 minutter hjem fra Jordal og trening.
Sånt skjer, og da kan det blir kaldere enn man hadde tenkt.

For oss som kommer hjem til varmen, dusj, god seng, masse gode klær - vi klarer oss. Vi tåler å fryse litt.

Tankene min går til alle hjemløse. Alle tiggere. Alle de som ikke har samme varme som oss.
For alle de, så ønsker jeg varmere vær veldig raskt.

Det var deilig å gå gjennom byen i bare et par minus på søndag.
Vi skulle møte Gørill-familien for en runde bowling.
Veldig koselig vinteraktivitet!
Både å gå tur og bowling.

Bowling er moro!

Kjente at bowling-formen min var ganske rusten.
Kula var tung, og beina fikk liksom ikke stokket seg helt riktig.
Husker ikke helt hvor jeg havnet på lista, og det er vel et hint om at det ikke var så veldig høy opp.
Det går bra, det var nemlig veldig moro!

Ikke helt fornøyd Lillemor...
Flinka mi!

Emil, Emilie, Gabrielsen

Blåtimen på Youngstorget.

Ha det bra så lenge, alle!
Vi holder ut en liten stund med kulda. Plutselig snur det!

Vel overstått helg!
Ikke helt, men nesten.

I går var vi på tur til Svea og Sarpsborg. Veldig koselig, begge deler.
Jeg kom hjem med en kjole i midnattsblå fløyel, en kjole dekket med paljetter i vakkert mønster, og et skjørt med vertikale paljettstriper.
Feel free, til å invitere meg på fest! Evt kaffe, for paljetter er jo like bra til hverdagsbruk.
Jeg er ikke så veldig opptatt av disse sesongsalgene. Bortsett fra januarsalg - da vrimler det av lekre festklær til en billig penge. Blir så glad inni meg når det skinner og blinker litt rundt meg. Godt med litt ekstra 'sparks' og glede på en vanlig tirsdag. Eller torsdag.

Vi var på tur i snøen, en kveld forrige uke.
Brage og football-laget hans skulle være med å spille inn en musikkvideo.
Og det vil man jo få med seg.

Gabrielsen og Karianne!

Det er så deilig for ungene med snøen!
Synes det er litt deilig, jeg også..

Hvin og glede!

Det er koselig å ha en akebakke man har brukt siden barna var bittesmå. Og som en selv har brukt.
Husker da ungene var knøtt små, og bare akte de siste to meterne i bakken. Jeg syntes de store ungene som lekte der var både høylytte og litt uforsiktige.
Ha ha, blir litt flau når jeg tenker på det. Det går bra *smiler*
Nå er ungene mine de store slampene. De hyler og skriker og setter utfor i full fart.
De trenger ihvertfall ikke følge til bakken. Men de elsker å ha oss med likevel.

...hvor mange ganger har jeg trukket de opp bakkene, mens de sitter fornøyd på akebrettet? *litt nostalgisk*
Grei voksen-taktikk for å holde varmen i bakken. Blir jo gør-kaldt om man ikke får rørt litt på seg.
Nå har jeg en litt lei rygg, og jeg trekker dem hverken opp eller sklir ned.
Men jeg kjenner godt følelsen av snø i anskiktet når jeg prøver å bremse akebrettet på vei ned i full fart... Nei, jeg har aldri vært så veldig glad i fart og spenning.

Glade barn, det beste som finnes!

Football-banen by winter!

Vakkert er det, om ikke så fristende å sette seg ned.

Her skulle altså musikkvideo-inspillinga være, som vi gjerne skulle hatt en liten titt på.
Ganske øde.
Nå skal det sies at jeg hadde kanskje et litt urealistisk bilde av hvordan en slik inspilling skulle være. Hadde minst forventet noe ferdig-rigget, litt musikk kanskje, noen fotball-spillere som varmet opp..

Nei.. Helt øde.

Til slutt så var føttene kalde, og klokka litt mye.

Her skulle det vært en bilde av Trolls Senior i midten, men siden Brage er fersking på senior, så har jeg ikke det.
Ble jo ikke så verst bilde like vel, da.

Superstar rapper selveste østkantgutten Don Martin, hadde invitert Trolls til å være med på musikkvideoen, til en sang vi snart får høre.
Mens vi ventet ute, filmet de inne, og da vi hadde gått hjem, fortsatte de ute.
Snøft! Jeg som så gjerne skulle sett på dette.

Hilsen Brage, så hadde det vært kjempegøy! Donny var en fin fyr, og de fikk innmari mye snø i knotteskoa. De hadde løpt mot hverande i snøen ute og kræsjet, og de som filmet sa at det så kjempetøft ut. Trolls skal få en egen film av det, og det gleder jeg meg til!

Jeg gleder meg til å se ferdig resultat.
Har et soft hjerte for disse rappe-guttene, og jeg er sikker på at det blir bra.
Såvidt jeg har skjønt så handler sangen om Vålerenga. Ihvertfall noe av den. Det blir spennende.

En annen ting jeg har skjønt, er at hvis jeg skal fly rundt å være sånn groupie, så tror jeg det først og fremst det bør skje på sommeren.
Blir jo så kaldt å være vente-jente på vinteren.... *kåmfårtabel40ognoe*

Godt å hvile seg litt..

Fine jentene i snøen!

Det snør, det snør...

Blir litt sliten av så mange runder i akebakken...
Når man blir så god og varm, er det greit å legge seg ned litt i den kalde snøen.
Myk og god og lun snø.

Takk for en fin kveld!

Så var det endelig fredag!
Fri-fredag...

Jeg har ventet på denne dagen en stund, og gjett om jeg trengte den. En hel dag uten planer. Ikke engang ut for å handle noe. Bare være inne. Hvis jeg ville. Og det ville jeg!
I romjula forsvant all energien ut av meg, som en stor ballong som plutselig sprakk.
Dagene har vært seige og tunge, og energien har ihvertfall ikke kommet tilbake. Tvert i mot.
Midt i all slitenhet og motløshet, så har jeg heldigvis et lyst sinn. Det er jeg glad for når de tunge periodene sniker seg på.
Opp og hopp, fake it till you make it! Pynte seg litt ekstra, gjøre alle gjøremål, og få nok søvn. Pynting er lett, og jeg gjør alt jeg skal. Søvn er nok min akilles-hæl. Blir fort sittende oppe og tenke ekstremt ukonstruktive tanker, istedenfor å legge meg. Jaa, jeg vet at det er dumt.
Trøster meg litt med at så lenge jeg 'ser problemet' så er det et litt mindre problem, om ikke annet. Joda, det er innafor å lure seg selv noen ganger.

Når de tunge periodene kommer, så er det å hente fram litt ekstra energi, og forsøkt å snu det. Noen ganger går det heldigvis lettere.
En dags hvile kan gjøre underverker. Etter å ha fått mann og barn ut døra, laget jeg meg en stor frokost med sjokolade-dessert, og la meg på sofaen. Satt på en episode av "Greys" og lot det stå til.
Etter en dag på sofaen, ut og inn av drømmeland, føler jeg meg forfriskende mye bedre.
Har satt igang noen maskiner med klær og svingt støvsugeren.
Fikk plutselig lyst til å bake tortillalefser til middagen, og det er ihvertfall et bra tegn for meg.
Har ikke hatt energi eller lyst til å bake siden før jul.
Det er deilig å kjenne at jeg har litt energi!
Hvor lenge det varer er ikke så viktig. Godt å føle seg helt vanlig for en liten stund.

Vi hadde verdens beste baby-besøk på tirsdag.
Veldig, veldig koselig!

Vi liker snøen når den først er her, og hvorfor ikke ta den med inn?
Må bare være litt løsningsorienterte, når kuldegradene er for mange til å være ute og leke.

Vakring!

Litt vanskelig å lage snølykt når ikke snøen er kram.
Hvis Yr sine varsler for været stemmer, så skal det bli perfekt snølykt og snømann-vær til uka.
Gosh, jeg gleder meg til det blir litt varmere ute!
Nå er jeg fornøyd med kuldegrader.

Kristine lager snøkunst!

Snølykt!

Tante Kewl Yo Yo!

Emilie og tante Anita!

De to småjentene, er bare supre!
Fineste små kusiner *smelt*

Turværet er tilbake!
Jo jo, det går kjempefint å gå tur i minus femten også, men det er mer behagelig når det er bare tre kuldegrader. Ihvertfall for meg.
Når det regner i lange perioder på sommeren og når det er skikkelig kaldt på vinteren, da sjekker jeg Yr.no minst to-fem ganger om dagen. Nå har det vært en liten periode hvor Yr har i tankene ganske mye. Fra gradestokken på veggen til Yr til gradestokken.

Denne gangen stemte det, kulda slapp på lørdag.
Allerede på fredag ble det mer behagelig, og jeg bare koser meg med litt varmere vær.
...for ikke å snakke om at de stakkars varmeovnene våre skal få godt av å ikke max'es.
Siden det ble kaldere i været, har vi kjøpt hele tre nye varmovner.
Det ble ikke varmt her hjemme.
Med nye og solide varmovner ble det bra. Ihvertfall til strømregninga kommer.
Men slik får det bare være.
Leiligheten vi bor i er 150 år gammel, og det siver kulde inn overalt.
Kald om vinteren og varm om sommeren. Sjarmen sin, det.

Gullungen min!

Denne helga har vært helt snål. Vi har såvidt krysset hverandre i døra på vei inn og ut.
Har ikke vært samlet en eneste gang.
Godt på en måte, at alle er i farta.
Også tåler vi vel å savne hverandre litt. Kan hende vi til og med har godt av det.

Brage jobbet hele fredagskvelden og natta(!!).
Var hjemme i fire-tida på morgenen. Gosh! Vi trodde han skulle hjelpe noen å flytte et par bord, da han dro i sju-tida på kvelden.
Det var nok litt mer enn par bord..
Sendte meg melding halv fire på natta om at han var på vei hjem, og da jeg våknet halv fem var han allerede hjemme.
Det som forundrer meg mest, er at ungdommen min klarte å snike seg inn uten at jeg våknet..
Det er mystisk!
"mamma våkner bare noen puster"pleier Brage å si. Helt sant, jeg er familiens lettsovende ~~vaktbikkje~~ vakt-drage. Jeg er våken før ungene har våknet og følt seg dårlige på natta. Eller før de kjenner at de trenger å liste seg på do. Kan ikke ha på vibrering på sms på natta, for jeg våkner av den første lille bevegelsen.
Og så klarer Brage å liste seg inn umerkelig... Vi bor for høyt opp til at han har tatt vindusveien.
Begynner jeg å bli gammel?? Veldig mystisk...

Emilie fikk seg en tur til Gudbrandsdalen sammen ei venninne på lørdag.
Der var det bursdagsfest med skinkesteik og riskrem, og Emilie og Ane kjørte spark.
Spark-debut for Vesla.
Har et bilde jeg fikk sendt på mms, jeg skal få hentet over, av småjentene på sparken.
Veldig koselig!

I dag har Emilie og Ane vært i Spikersuppe og stått på danskeskøyter.
Elsker når ungene får vært ute og lekt seg!
Etter å ha varmet seg litt inne (og spilt litt på de fine skjermene sine), føyk de ut igjen i snøen.
Helt perfekt!
De kom en halv time for sent hjem til middag, fordi noen gutter hadde kastet snøballer på dem.
Sukk, det er så deilig når de er ute og lager seg fine vinterminner...

Vinteren er vakker!

Gabrielsen var på mormor-overnatting til lørdag, og ble som vanlig godt skjemt bort.
Kebab i sofaen til Norge Rundt. Gode mormor-minner!

David jobbet fra grytidlig til sent hele uke som var, så han har trent litt (jajda hunken min, trent masse!!) og hvilt seg.

Gabriel og jeg har fått oss noen gode turer.
Skravla og kost oss. Truet med å dytte hverandre i snøen noen ganger, men ingen av oss gjort det enda. Bare vent, det kommer nok...
Det var en litt uheldig situasjon for gullungen en sommer han skøyt på meg med vannpistol. Han traff meg nok midt i planeten (neppe et uhell), og så hadde jeg løftet han inn i dusjen med klærne på og dusjet han. Han snakker om det og synes det var veldig gøy, men han er nok litt redd for hva jeg kan finne på hvis han grøfter meg i snøen...
Bare prøv gullungen min, det verste som skjer er jo at du blir litt kald og kanskje får litt snø der du ikke hadde tenkt deg. *smiler litt sånn lurt*

Ruslet gjennom Frognerparken.
Som sagt, vinteren er bare vakker!

Jeg har hørt flere som har nevnt i det siste, at når det er så kaldt blir folk mye koseligere mot hverandre. Det er jo veldig koselig!
Selv så er jeg en av de som pakker meg inn, hutrer kroppen sammen så den blir så liten som mulig og ser rett ned i bakken så jeg ikke sklir. Jeg orker bare å transportert meg selv dit jeg skal, og det klarer jeg uten å løfte blikket mange ganger.
Skikkelig frossent snurpefjes.
Det har vært litt interessant å høre om flere som opplever denne kulde-vennligheten.
Jeg pleier å være både veldig hyggelig og imøtekommende og smilende og alt det der, men jeg tror det forsvinner når det kryper under 6-7 minus.

Til dere som er litt vinter-hyggelige - det er kjempebra!
Nå skal jeg la dette synke inn (samtidig som gradene stiger ute) og kanskje joiner jeg dere neste kuldeperiode. ..har hørt at det er en ny på vei...

Dobbel hofte, og bare skjerf og lue på seg...
Hva skal vi si?! Burde kanskje kledd seg litt mer?

Statuene er jo enda artigere med skjerf og lue på.

Ny uke på vei!

Jeg fant noen bilder fra en av kveldsturene til Gabriel og meg, da jeg tømte minnekortet i kamera.
Fra en av de riktig kalde kveldene. Med mange minusgrader.

Nå som plussgradene og regnet har kommet, og mesteparten av snøen er borte, så er det nesten så jeg savner kulda litt. Det er jo utvilsomt mer vakkert med snø...
Rart dette her, blir liksom ikke helt fornøyd med dette vinterværet.

I dag er dagen 1 time og 44 minutter lysere, enn da det var som mørkest.
Er ikke det deilig!?
Fantastisk!!
Jeg merker det godt at det er lengre lyst, spesielt på ettermiddagen.
Enda så skal det bli 11 timer og 11 minutter lysere enn det vi har nå, fram til det lyseste sommerdøgnet.
Lysere tider i vente. Elsker det!

Det lysende treet i Kampen Park.

Skøytebanen i gamleparken.

Det skjer saker og ting på Tøyen!
Det har til og med fått navnet "Tøyenløftet".
Her er Gabrielsen ved inngangen til Tøyen skole.

Hvem har sagt at sement-blokkere trenger å være kjedelige??

Det er ikke noe dårlig valg, å ta seg en tur rundt i gatene på Tøyen og på Tøyensenteret.
Mye fint å se på der.

Peace, love, unity. Og fineste Gabrielsen.

De store kubene med fotografier på, er av Tøyenfolk.
En fotograf var tilstede ved noen arrangementer, og bildene den tok ble brukt på disse installasjonene.
Ganske kult for både store og små, å finne seg selv der.
Den store kuben med en 'lysåpning', kan man gå inn i. Og sette seg ned i.

Sånn som Gabrielsen.
Han syntes det var mest gøy å løpe rundt i ring så jeg ikke skulle få et bilde, men det gikk bra.
Til slutt så blir en liten gutt som han litt sliten, og da må han hvile seg. Og jeg rakk så vidt å ta et bilde før han vimset videre.
Vi liker disse turene, hvor vi ikke har noen viktige mål. Fint å ha tid til å stoppe opp.

Fredag i dag, og god helg!

Vi kjører nedover til Sarp i morgen, en tur.
Det blir koselig!

Den vanlige og alltid like hyggelige annenhver-lørdags-turen til Sarpsborg og Svea.
Ekstra koselig å besøke mormor'n og morfaren min!
I går kom tante Tove innom, også. Superhyggelig! Håper vi ses snart!

Mamma prøvde å forklare meg litt om hårsveisen min på et tidspunkt i går.
Det var visst litt Ronja Røverdatter som har sovet i skogen i tre dager, uten å ha med seg kam...
Det er fra sine egne man skal høre det, ja...
Skjønner ikke hva du mener, mamma. *planlegger å sikre sveisen med ekstra mye hårspray neste gang*

Go'ingen min!

Lillemor elsker kransekake!

Av alle ting jeg er allergisk mot, så er mandler det eneste jeg savner å spise. Mye jeg ikke tåler har jeg aldri spist (som jeg kan huske), så det vet jeg ikke hva smaker.
Men av alle kan-huske-matvarer, så er det disse mandlene... Sukk, neste litt trist at jeg antageligvis aldri skal spise marsipan igjen. Det er nemlig det jeg savner. Jeg er en marsipanpølse med sjokoladetrekk- og marsipangris med sjokoladetrekk-jente.
Særlig før jul og før påske kjenner jeg en del på det, faktisk.
Det er litt irriterende.
Nidar Bergene sin marsipan.. Priceless!!

Fram til for noen få år siden, så testet jeg det en gang i året ca. Om jeg kanskje hadde sluttet å være allergisk mot marsipan. Hver gang reagerte jeg, og det var såpass kjedelig at jeg ikke gidder å teste lenger. Hvem vet, kanskje en dag så lages det en vaksine eller noe så allergi forsvinner.
Krysser fingre for det!

Min fantastiske morfar!

Emilie Pemilie ved Mimmas 'nye' alvehage.
Plantene i alvehagen vi laget til hennes 85årsdag, holdt på å visne.
Da laget hun en litt mindre og nettere utgave, som er nesten lik.
Veldig lurt!

Hagen vi laget til mormors 85årsdag i fjor sommer.
Nysådd gress, og bittesmå planter.
Jeg husker jeg satt og så på gresset, og ventet på at det skulle begynne å spire. Ville jo helst ha gress på bakken og karse i de bitttesmå blomsterbeddene.
Hele familien var engasjert, og alle puslet om den lille alvehagen.
Ha ha, det ble nesten litt trist å gi den bort *ler*.
Sånn blir det når man legger mye jobb i det, da blir man litt knyttet til det.
Har ingen prosjekter på gang akkurat nå, men kjenner at jeg begynner å bli klar for det.

...har forsåvidt noen ruller kontaktpapir som skal forvandle skrivebordet til David, og planer om å male et par vegger i stua.
Og en yttergang som trenger en make over, for å si det forsiktig.
Kjøkkenveggen som ble kledt i murstein trenger også litt førstehjelp.
Så når jeg tenker meg om, så er det bare å velge. Det liker jeg godt, altså!

Vesla steller og fikser på alvehagen før vi gir den bort.
En hage laget med løøøv!
Her er forresten innlegget fra vi laget alvehagen.

Det er veldig koselig gave å gi til 'de som har alt'.
Ekstra moro når den faktisk lever. Både planter og selvsagt alvene. Noen ganger leker de på natta når vi sover, men de lever...

Mormors nye alvehage.
Er den ikke superfin?!

David holdt fortet hjemme i går, og fikk trent og slappet av.
Det er også lurt!
Når vi er i Sverige så kjøper jeg jo bare det som er billigere, og som vi bruker mye av.
Flaks for meg så er det også det som er tyngst å bære opp. Mel, sukker, melk, smør.
Kjekt med musklene som venter hjemme og bærer det opp i 4. etg.
Tusen takk, honey!

Brage var på treningscamp med Trolls hele dagen, og var såvidt innom før han dro til Martine i går.
Det er jammen godt jeg har noen bilder av den ungen, så jeg ikke glemmer hvordan han ser ut.
Venter han hjem til middag nå snart, det skal bli godt!

Nå er det jammen meg februar, og det er ikke mye spor av den vakre snøen.
Nå har hvermannsen heller blitt påtvungen risikosporten"balansering på isbelagte fortauer".
Vi lar oss heldigvis ikke lure, og den eneste risikosporten vi driver med er amerikansk fotball. Dvs; en av oss driver med, resten ser på. Derfor har vi brodder, som gjør at vi kan stavre oss avgårde litt tryggere.
Vel, noen påstår at jeg ikke er veldig trygg når broddene ligger hjemme, men jeg har ihvertfall muligheten til å være litt tryggere. Og det er jo fint.

Her er noen kalde vinterbilder fra en av Ekebergturene til Gabriel-gullet og meg.
Frost er grådig vakkert, da!

Når vi er ute på tur, snakker vi om smått og stort.
Det er på disse turene at jeg hører om hverdagen, og hva som skjer på skolen.
Her om kvelden minnet Gabriel meg på en veldig søt liten historie.
Den var ikke søt for han, men jeg fniser godt for meg selv. Jeg synes den er supersøt.

Mens vi gikk nedover fra Ekeberg, nevnte Gabriel en gutt han pleide å være en del sammen for et år eller to siden.
"Hvordan går det med Jon?"sa jeg.
"Mamma... Husker du ikke?"

Da kom jeg på det, og lo en god latter. Gabriel var ikke klar for å le. Ikke enda. Dette er faktisk big deal.

Jon pleide å være masse hos oss. Og Gabriel var en del hos han.
Jon var veldig uforsiktig, og tok ikke spesielt godt vare på lekene til Gabriel.
En dag hadde jeg bedt Gabriel og Jon hjelpe meg å skrelle grønnsaker. Jon ville ikke hjelpe til med det. Mens Gab hjalp meg, så tuslet Jon litt rundt. Plutselig hørte vi et brak, og et lite "oj."
Jon hadde sett på en lego-borg Gabriel hadde bygget, og sluppet den rett ned i gulvet.
Gabriel ble kjempelei seg, men fortsatte å leke med Jon.
Det var mange slike ting som skjedde. Men Gabriel tilga alt."Det går bra, du vet jo hvordan han er".

Helt til en dag.
Gabriel kom hjem fra skolen, og var helt knust.
Jeg skjønte at det hadde skjedd noe ganske ille.
Det var ikke lett å få ut av han hva som hadde skjedd, men til slutt sa han"Han sa at du er stygg".
Jeg er sikkert i grenseland for hva en god mor kan gjøre, men jeg ler bare jeg tenker på det.
Lille filleungen hadde kranglet med Gabriel, og nådestøtet var å si til lille Gabrielsen;"mammaen din er stygg".
Tenk på det, da... Gabriel var helt knust da, og han har enda ikke tilgitt det. Det er ikke sånn at vi skal le av det, for å si det slik. Derfor må jeg dessverre le i hemmelighet.

Der gikk grensa til Gabriel.
Du sier ikke at morra hans er stygg.
*fnis* Jeg føler meg helt vakker bare av å tenke på det, jeg. Lille gullungen min, som passer på mammaen sin. Det er hjertesmelt, vel.
Det er jo ikke morsomt at Gabriel er så vonbråten. Det er bare veldig søtt på en eller annen måte.
En dag kommer Gabriel til å le av det, også. Bare ikke denne uken.

Når det er sagt, så er guttungen ganske røff med mammaen sin.
Men det er det bare han som kan være, ingen andre.

På bussen tidligere i dag, fortalte han meg at han skulle kjøpe en maske til meg, til halloween. Så jeg kunne ha den på meg, og ikke skremme folk med mitt eget utseende. Så knegger han av latter, vet du. Lille, frekke, herlige kid'en.
I løpet av en dag forteller han meg at han skal selge meg på e-bay, mange mange ganger.
Jada, han elsker å disse morra si.
Men, det er det bare han som får gjøre.
Man kaller bare ikke morra til Gabriel stygg. Sånn er det.

Når jeg tenker meg litt beskjedent om, så kan dere vel egentlig bare begynne å kalle meg for "Pena".

Kidsa på taket, den aller siste snødagen.
Morgenen etter var alt borte...

Det er deilig med snø.

Vesleungen med snøhunden Ronja.

....det var gøy helt til Gabriel klarte å kalle snøhunden Ronja, for en flue.
Da var ingenting morsomt lenger, og det var bare flaks at ikke salte tårer smeltet hele snø-kreasjonen.

Kan hende det er like greit at snøen er borte.

Note: kid'en det er skrevet om heter ikke Jon på sant. Har lagt inn en ørliten beskyttelsesfaktor til foreldre fra skolen som tar turen innom her. Sånn for ordens skyld.

Gratulerer med dagen, verdens beste Karianne!!

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ I love you ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

F r i e n d s

are angels who lift us to

our feet when our wings have trouble

remembering how to fly

Du er min engel, min engel, min engel...

Baby-Kristine på besøk forrige uke.
Litt stolte tanter!

Kristine er helt trollbundet og fascinert av å se på tantene sine.
Tenk, så gode tanter jeg har, tenker hun. Garantert. Babyen er lur, skjønner du.

Moro å bygge snølykt inne!
Emilie har ventet på at snøen kunne bli kram nok til å lage snømann og snølykt.
Kulene er laget med mine muffins-scooper. Hvem sa at ikke kakeverktøy er nyttig?!

Blomst på toppen!
Emilie og Anita.

Tante Karianne og Gabrielsen.

David har begynt å kjøpe tulipaner til meg hver fredag.
Er ikke det fabulous?!
Når jeg takker pent for blomstene, ser han litt forvirret ut.
Det er ikke alltid han vet hva kortet hans blir brukt på, men det er alltid noe lurt.

Takk for blomstene, Honey!

Skal vi like greit erklære våren for kommet?
Søndagen var det sol som varmet litt på himmelen. Kjente du det? Det var så deilig... Varmet ikke så mye, men den varmet. Underbart! Liker sola.

Jeg trenger ikke mer for å starte vårprosessen.
I dag begynte jeg å bruke sommer-smykkene mine. Perlene hang tett, og med det sier vi "velkommen vår"!! Sånn er det.

Årets første fisketur.
Gabrielsen sjekker fiskestanga.
Han fikk ny fiskestang til bursdagen sin, og er veldig fornøyd.
Bortsett fra at han ikke får fisk...
Den gamle billig-stanga, dro han inn den ene fisken etter den andre med.
Rare greier.

Vesla går på skjell-jakt i vannkanten.
Strand er deilig på vinteren også!

Visste du at minnestedet for Tsunamien som rammet Asia i 2004, ligger ved Paradisbukta?
Det ligger vakkert til, og skulpturen er vakker i seg selv.
Den lille stranda nedenfor er dekket av blåskjellskall. Nå på vinteren er vannet ekstra klart, og det er enda vakrere.

Framme ved favorittstedet vårt, litt fiskestang-pusling må til.
Det er ikke kamp om plassen her på denne tiden, for å si det forsiktig.
Det er utrolig mye folk som er ute og går tur, men på odden vår er det ganske fredelig.

Gabriel er sjefen over fiskeutstyret, men deler gjerne.
Det er jo mye gøyere å gjøre ting sammen.

Se på de to! Englebarna mine. Venner, og alt mulig. De er bare hjelpsomme og søte med hverandre. Egentlig skulle jeg slått opp telt her, og blitt her for alltid!

Hmmm.. Ja, hva er dette??
Ingen som tenkte på at vi er i slutten av januar, og akkurat har kommet ut av en liten kuldeperiode?
Næh, det er det ingen som tenkte på.
Ut på tur, aldri sur!

Først så tenkte vi at det skulle gå fint å fiske med litt småis i vannet.
Det fløyt stille forbi, men var jo ikke sammenhengende. Det var som litt tykk slush.

Gabriel hadde tungt nok sluk til at det gikk under vann. Men når han sveivet innover, så gikk det rett opp på isen.
Emilie sin sluk var litt lett, så det ble rett og slett isflak-fiske på henne. Det er forsåvidt gøy. De første ti minuttene..
Altså, ingen sjakktrekk å fiske denne søndagen.
Men vi kastet ut og sveivet inn. Man vet aldri hva man kan få på kroken.
Dessuten - fisketur er fisketur.

Etterhvert så gikk Vesla over til å dytte rundt på isen. Langt festligere!

Der ser kanskje greit med isen på bildet? Det syntes ihvertfall vi da vi kom. Jeg skjønte ikke helt hvor vrient det var før jeg prøvde begge stengene.
Når isen er for tynn til å bedrives ispilke på, og for tett til å fiske vanlig - da er det vel bare å vente på våren? Eller?

Paradisbukta, min favorittstrand!

Jeg foretrekker egentlig bare tær med nylakkerte negler i strandkanten, men dette får duge inntil videre.
Snart kryper vi rundt her og leter etter småkrabber og fine skjell. Snart!
Gosh.. Jeg kjenner at jeg er klar for sommer..

På vei hjem.
Det er deilig å være ute, og enda mer deilig å kjenne på litt sjøluft.
Elsker følelsen av å komme hjem, så slitne at vi ikke har så mye ord igjen, og så kalde på lårene at joggebukse føles ekstra godt. Da er ihvertfall jeg god og fornøyd. Og veldig glad.

Noen ganger blir jeg overlykkelig over kjøpe-ting.
Sånn glad at det kjennes ut som sommerfugler i magen. Så glad at når jeg tenker på det, så fniser for meg selv.
Det skjer ikke så veldig ofte (heldigvis).

Jeg er veldig glad i å gå og titte, men jeg kjøper ikke så ofte. Til meg selv, vel og merke. Vet ikke om det er en innprentet "fortjener ikke" eller "har ikke råd" eller hva det er.
Hvis jeg innimellom ser noe jeg har veldig lyst på, eller til og med synes jeg trenger, så kjøper jeg det ikke.(Bortsett fra på 70% salg, da hender det jeg er skikkelig crazy. )
Hvis jeg har sett dette "noe", så sier jeg til meg selv at jeg skal vente til dagen etter. Hvis jeg fremdeles tenker på det, så kan jeg gå tilbake. Og ofte da, så har jeg ikke så lyst på det.

Noen ganger, så slipper ikke den tanken..
Jeg kan bli helt besatt, og ikke få fred før jeg har fått tak i dette ett-eller-annet.
I januar en gang så jeg f.eks en rålekker paljettkjole i en butikk i Sverige.
Uansett hvor lekker den var, så bruker jeg jo ikke så ofte kjoler som er dekket av paljetter. Så jeg kjøpte den ikke. Enda den kostet 250 kroner, og var halv pris av salgspris og en rød pris og litt av hvert.
Men jeg klarte ikke å glemme den...
Så da ringte jeg butikken, fikk mormor og morfar til å kjøpe den når de var i Sverige, og jeg fikk endelig sjele-paljettfred.

Kjolen er rålekker, og henger på skapdøra mi.
Der er den jo fin. Bare vent, en dag skal vi ut - kjole og jeg.

Se på denne lille vakringen!
Den lå i en skål som stod på en hylle i Fretex-butikken på Grønland.
Helt alene sammen noe billig krimskrams og plastsmykker.
Ingen visste hva den kostet, så jeg fikk den for 20 kr.
Forelskelse ved første blikk!!

Jeg ble så glad for dette røverkjøpet!
Et sånt øyeblikk av materiell lykke. Den passer perfekt, og jeg kjenner at jeg smiler litt når jeg ser på den.
Er den ikke smashings!?

Innimellom når vi har vært i Sarpsborg, så svinger vi innom på Norwegian Outlet. Noen ganger gjør vi kjempekupp der, noen ganger bare titter vi.
Sist vi var der, så hadde akkurat Arts and Crafts åpnet en liten outlet der.
Hvilken lykke!!
Tusenfryd-ringen min er nemlig derfra, så jeg håpet å finne noen snasne saker der.
Men det er ikke så lett å velge når utvalget er for stort, og kidsa står og venter halvveis tålmodig. Tomhendt hjem men ikke glemt.

På fredag hadde mamma og jeg et ureglementert besøk i Sarpsborg, og fikk plutselig tid til et stunt innom Outlet'en på vei hjem. Hurra!!

(for de som lurer på hva vi gjorde i Sarp på en fredag, så var vi innom for å sjekke på mormor. (og morfar såklart). Mormor skremte oss med hjertesmerter og et sykehusopphold i forrige uke. Hun er nå hjemme igjen, og alt er bra. En riktig lur mormor, som fikk ekstra-besøk av barn og barnebarn og en vinduspuss. Hurra for min tøffe og sterke og kule mormor).

Jeg hadde store forventninger til den lille smykkebutikken.
Og ble så skuffet....
Helt til jeg så noen brett med ringer som lå hulter til bulter på en benk bak disken.

Gosh, så mye fint!
Det har visst vært en dyre-kolleksjon for noen år siden, og alle restene lå der.
Og glitret og blinket og fristet.
Hva synes du??
Et det ikke den vakreste fluesoppringen du har sett?
Jeg kjenner sommerfuglvinger i magen hver gang jeg tar den på.
Snakk om å kjøpe seg litt lykke!!
Også på salg, da..

Denne fikk jeg med på kjøpet.
Den er faktisk veldig fin på fingeren. Ser den litt kjedelig ut? Den er ikke det. Ikke i det hele tatt. Litt classy, faktisk. *fnis*

Også denne lille saken, da..
Velkommen til familien, lille fe.
Dette er ikke en ring å bære når det er frossent og man trenger vanter.

Helt perfekt!

En isbjørn på tur med isbjørnungen sin.
Har du sett?
Dette er de aller vakreste ringene jeg har sett på det jeg kan huske.
Ja, kanskje de vakreste smykkene.
Er det rart hvis jeg løfter opp hånda, og småprater med bjørnene mens jeg venter på bussen?

..kjærlighet ved første blikk!

Den lille samlingen av vakre, gledelige, levende ringer.

Nå tror du kanskje at jeg har pyntet de med fancy effekter?
Ja, jeg har lagt på litt ekstra pynt, men det er bare så du skal skjønne hvordan jeg ser dem.. Dette er ikke noe ordinært. De er usedvanlig fine, fulle av sjel.

Det eneste jeg er litt usikker på, er hvor mange vakringer man kan ha på seg på en hånd på en gang??
Gjett hva? Det skal jeg finne ut av. Så lenge jeg har ti fingre, skulle det overraske meg om ikke det er plass til like mange ringer.

Slik, det var litt om min følelse når jeg blir ordentlig glad av materielle ting.
Det er nemlig lov, å kjøpe seg litt lykke. En sjelden gang.
Alt dette, for under 500 kroner.
Om jeg hadde kjøpt sjokolade for samme pris, hadde jeg vært glad en uke eller to. Disse ringene, gjør meg lykkelig i en livstid! ....sukk, ingenting som litt dramatikk en søndag kveld...

Nå skal jeg ta fastelavnsboller ut av ovnen, henge opp fire klesvasker og gjøre litt husmorting.
I morgen tidlig ligger ringene og venter på meg. Det skal bli fint.

Fastelavnsbolle!
I dag som svensk variant, med litt marsipangris-rester under kremen.
Det funker!

Nå har Brage dratt til byen, for å se på SuperBowl.
Hele fotballaget samles på Fridays, hvor kampen sendes direkte.
Som tidligere år, er den vel ferdig i 4-5tida på morgenen.
Når gullungen såvidt rekker å legge hodet på puta før vekkerklokka ringer, og kroppen er så trøtt så trøtt, er det ingen kjære mor. Selv om hjertet sier "bare sov, du".
Helt om natta - helt om dagen.
Ungdommen tåler vel en natt med lite søvn.
Det er verre med morra, jeg blir svimmel av tanken. Så da tenker jeg ikke på det, og går en natt med lite søvn i vente.
Sånn er det nemlig når en av flokken er ute på eventyr på natta.
Måtte det beste laget vinne!!!
...jeg glemte å spørre Brage hvem vi heier på i år...

God helg, alle!

I morgen tidlig er det ingen vekkerklokker i gang. Det er det aller beste!
Ellers er jeg så heldig at jeg liker hverdager og helg like godt. På hver sin måte, selvsagt.

I dag har jeg hatt fri, og jeg har vært en liten tur på kafe. Klokka 11 var husarbeid unnagjort, og jeg skulle bare hvile bittelitt. Så var klokka plutselig to.
Vel anvendt fridag? Absolutt! Bortsett fra at jeg gjerne skulle hatt tilbake timene jeg sov. Nå som jeg er uthvilt og i vater, har jeg nemlig mange gode ideer, og ting som skulle vært gjort.
Ikke minst, en middag som gjerne skulle fått litt omtanke..
Men tenk, her sitter jeg.
Like blid.

Jeg har hatt en super uke!
Dagene går raskt, men det er fint det også.
På tirsdag var Karianne, Gabriel og en venn og jeg på Ylvis Live. Morsomt å gjøre noe annerledes.

I morgen skal Lillemor og jeg ha oss en jentedag, og gå på Mary Poppins. Det skal bli fint!

Ylvis Live, på Folketeateret.
Veldig morsomt!

Vi var på Ylvis med Brage og en venn av Brage for et par siden. Det var knallgøy.
Hele greia er morsomt. Det begynner med artig tekst på noen skjermer, og fortsetter med en overentusiastisk oppvarmer ved navn Truls. Han vil vi se sidemann i øynene og ha både dyp og sexy stemme og masere hverandre, og det er liksom ikke måte på. Nå har vi vært med noen innspillinger, så vi begynner å bli vant til Truls. Han er ivrig og insisterende.
Dessuten så klarer han jo faktisk å få løsnet litt på stemninga. Man blir litt fnisete, enten man liker det eller ikke.

Oppvarmeren Truls!
Det er også han som instruerer hvordan, når og hvor høyt vi skal klappe og le under innspillinga av selve tv-showet.
Vi øver ganske grundig før det starter, og er nesten litt øre og slitne når vi virkelig trenger å vise klappe-muskler.
Ja, vi ble faktisk litt slitne..
Og hese. Det krever sine armmuskler og en sterk stemme, å være publikum på innspilling.

Det er morsomt! Får du en mulighet til å være med på tv-show, er det vel bare å kjøre på.
Vi liker det veldig godt. En kveld med mye latter!

Jeg er generelt glad i alt som er morsomt.
Etter Raske Menn-perioden hvor alle gikk rundt og sang om danglebær og det som verre var, så dalte nok siste rest av elegant humor som evt var i meg.
Latter er latter, og man har det så gøy som man har det.
Det er deilig å le!

G o d h e l g !!!!

Gratulerer med morsdagen, verdens beste mamma!!

Se på den vakre ungen... Helt ærlig, så har det vel vært en dans på roser å være mammaen min?
Noe annet ville overraske meg ganske mye.
Synes du har gjort en god veldig god jobb, jeg,mammaen min. Den aller beste mammaen i verden!

Jeg tror faktisk at jeg er så fornøyd, at jeg beholder deg som mammaen min.
For alltid!!

"you are my friend,

my spirit, my influence

towards success.

There is no replacement

of you.

You are the best

and will be best forever.

I love you

my dearest mom."

S u p e r t e a m!!!

På lørdag hadde Emilie og jeg oss en jentekveld.
Vi tittet litt i noen butikker, spiste pannekaker på Fridays, og så på Mary Poppins.

Vesla investerte noen av sparepengene sine i et nytt ugle-cover til telefonen sin.
Veldig stolt!

First I'm gonna take a selfie!

Sånn, ja!
Lysestaken ble et perfekt selfie-stativ.
..trenger vel ikke å kommentere det..

Folketeateret - Mary Poppins!

Vi var så heldige å få se dette for andre gang.
Emilie gledet seg så mye, og sa at hun ville bytte ut alle kinoer i verden for å få se Mary Poppins.
Ja, det er faktisk så bra.

Terte-berter!

Selv om det var andre skuespillere på de fleste rollene, var det like bra som sist. Eller enda litt bedre.
Har lyst til å se det enda en gang, jeg...
Det varer tre timer. Tre veldig raske timer.

Pausekos!

Også var det den store morsdagen, da!
I år var jeg så heldig at jeg lå våken i senga og hørte tusling og tasling fra kjøkkenet.
Det er jo bare så koselig å høre stemmer som nærmer seg, og barn som krabber opp i senga.
Selv om kanskje ikke 17åringen er like ivrig på å krabbe opp i senga lenger, så er han med!
Og pappaen står ved fotenden med en kopp kaffe.
Da er det veldig deilig å være meg!!

Jeg fikk denne superkule flaska av Emilie, som hun hadde kjøpt helt selv.
"Jeg ble så glad inni meg da jeg så den flasken". Gosh, det er så vakkert..

Så fikk jeg en konfekteske med favorittsjokoladen min. Øverste laget forsvant raskere enn en gresshoppesverm hadde klart å spise den.
David hadde sendt guttene på oppdrag mens Vesla og jeg var på teater, og de hadde kjøpt en gave-eske med deilige lukter fra Victoria Secret.

Alle som kommer min vei er herved informert - jeg kommer til å lukte deilig!!

Brage er bare verdens beste kjæreste!
Han hadde ordnet en fyldig goodie-bag til Martinen sin, med alt man kan tenke seg av sjokolade. En liten gave til Martines mamma, også.
Så dro han avgårde til Lier for å overraske Martine. Akkurat nå er de på kino. Brage hadde ordnet billetter, og Martine visste ingenting.
Han har fikset og ordnet alt selv, jeg har ikke engang visst om det før han viste gaven til meg.
Blir ganske stolt!

Lillemor lager valentine-kort!

Vakreste valentineskort!
Tusen takk, jenta mi!

Det er ikke ofte at Vesla sitter rolig lenge nok til at jeg får flettet håret hennes.
I dag fikk jeg lov, og heldigvis så var jeg rask til å ta bilde.
Hun tok den ut etter et kvarter...

Ha ha, ingenting som litt blaut humor, på en dag som denne.
Når jeg baker boller, vrimler det av unger rundt meg, som sier jeg elsker de(i)g - også knyper de av litt bolledeig, og pyser videre.

Sukk, jeg elsker de(i)g, også!

Med en pepperkakeutsikker, har man lett som en plett boller versjon 14.2. Ekte kjærlighetsboller... (som om man ikke kjenner seg full av kjærlighet, så snart man lukter fersk gjærbakst).
For mye av det gode blir bare enda bedre!
Lovely!

Her ser du kombinasjonen av nystekte kjærlighetsboller (gosh, det høres nestenlitt "over the top" ut... men det går fint.) og min nye hårpynt.

Stuntet innom et par bijouteri-butikker da Emilie og jeg var på vift i går.
Det er ikke så veldig mye hårspenner med blomster enda, men jeg fant noen. Blir helt lykkelig, av vakker pynt,jeg....
Jeg fant noen hårbånd/kranser som det var festet blomster på. Har klippet av strikken de var festet sammen med, og så skal jeg en tur innom ebay. Tenker de har noen nøytrale spenner jeg kan lime blomstene på med.

Så er denna jenta klar for våren!

...til og med en liten sommerfugl-spenne. Med litt rufsete fjær, og på salg til bare ti kroner. Rart at jeg ofte finner disse små skattene mine på salg..

Innom mamma på et lite morsdagsbesøk med en blomst og noen boller.
Takk for koselig tur-selskap!

..dessuten mamma, formen din er slettes ikke dårlig. Du er jo sprek som ei loppe. Ses snart på ny tur.

Ekeberg i solskinn!
Deilig!

God søndagskveld, alle!
Jeg skal hente Vesla på besøk nå, slenge ungene i seng, ta en liten tur til Downtown Abbey, og plutselig er det jobb i morgen!
Vi ses!

Tilbake på Folkemuseet.
Jeg elsker museum generelt, men Folkemuseet er jo litt spesielt.
Gamle arbeidsplassen min.
Her startet jeg som servitør da jeg var 17 år.
Noen dager jobbet jeg til fire på morgenen, og dro nesten rett på skolen. Jobbet hver helg og i ferier. De som drev Bygdøystuene, drev også kafeene inne på Folkemuseet. Plutselig jobbet jeg som servitør på kvelden og natta, og i kafeene på dagen.
Jeg låste ofte selskapslokalene, men turde ikke legge meg å sove der før neste jobb, for jeg var så redd. Derfor ble det våkenetter. Eller som man sier nå - Det ble mye døgning.
Mye jobbing, og veldig mye latter!
Jeg ble der i fire år, og opplevet masse! Mye erfaring, ansvar, og veldig mye gøy.
Ikke minst, jeg traff enormt mange turister.
Jeg elsker turister! Spesielt amerikanske. De er bare blide, uansett. Britiske... vel, ikke alltid like blide. De fleste var et sted midt i mellom.
En fantastisk tid!

Husene som stod på Enerhaugen.
Når det først ble bestemt at de store blokkene på Enerhaugen skulle bygges, så er det veldig koselig at de tok vare på de trivelige småhusene.

Emilie og Ane!

Tenk at morfaren min har vært postbud her... Da det lå på Enerhaugen, vel og merke.
Det er synes jeg er rart. Jeg har vokst opp med blokkene, hvor Karianne og Anita bodde i selveste 14.etg .
Snålt å tenke på at det var dette som var der før - og at morfar var postbud her.
Morfar forteller om tilstander som var alt annet enn bra. Sanitære forhold, lukta, gjørmen i gatene.
En helt annen tid.

For oss som kan gå inn og ut av de små husene her på museet, så er det jo bare kos.
..bortsett fra at det ikke er så vanskelig å føle på hvor rått og kaldt det må ha vært, en vinterdag i februar. Det blir en litt annen følelse enn når man går rundt midtsommers.

Selv en klesvask ser hyggelig ut på museum..

Utedo!
Utenkelig for våre barn.
Da jeg var en liten jente på Kampen, hadde jeg ei venninne som hadde utedo i bakgården sin. En slik som denne, men over to etasjer.
Den doen var kald.
Jeg hadde ei venninne som bodde i blokk, med do på loftet og dusj i kjelleren.
Jeg er veldig fornøyd med å ha innlagt toalett og dusj, må jeg si.
Det er ikke noe særlig å løpe ut for å gå på do midtvinters..

Denne damen bodde i et av de små husene på Enerhaugen.
Hun hadde mann og seks barn, og kokte sildegrøt. På ordentlig - det stod på vedovnen og putret.
Utrolig morsomt!
Ungene og jeg kunne spørre om alt mulig, og hun svarte som om hun levde for hundre år siden.

Stue og soverom for to voksne og seks barn.

En ekte gammeldags kiosk.
Mange kjente, gamle sjokolader for meg. Ungene syntes nok ikke dette var det mest spennende..
Det går bra!

En tur i apotekerhagen.
Alle blomstene her er til medisinsk bruk, eller har blitt brukt til.
Det står navn på blomstene, og hva de har blitt brukt til.
Veldig artig.

Gammel bensinstasjon.
Fra den gangen en bensinstasjon bare solgte bensin.

Lefsebaking!
En koselig liten stue, hvor de bakte lefser ved åpen ild.
Det er høy kosefaktor her, altså.
Ungene elsket det!

Uttafor Festplassen.
Her var det kafe, som bare var åpen midt på sommeren.
Vi fikk mat og kaker fra den store kafeen, så det var kun salg. På regnværsdager kom det nesten ingen gjester, og vi brukte dagene til å ligge på hver vår benk og skravle.
..tanken var at hvis vi bare lå helt stille, så var det ingen som så oss, og de gikk videre. Gosh, ikke mine mest stolte arbeids-øyeblikk. Men helt klart, noen av de morsomste.

Rett utenfor denne kafeen, er det et par toaletter.
Noen ganger fikk vi inn hittegods. Det var et gjenglemt kamera fra doen ved Festplassen, som ble mitt første motoriserte kamera.
Jeg fulgte med på kameraet hele sommeren. Det ble aldri hente. Da vi stengte kafeen for vinteren, ble det mitt!!
Jeg var så superhappy.. Et kamera med batterier, som sa bzzzzz. Toppen av lykke!
Så, kjære vimsete turist. Kameraet ditt kom til et veldig godt hjem, og fikk mye kjærlighet.

Jeg føler at dette er en litt eldre modell støvsuger enn den jeg trekker rundt på.
Artig utstilling, i underetasjen på bygården.

Denne saken falt Gabrielsen pladask for.

"Skli på kjellerlemmen"

Gammeldags butikk.

Museum er moro!
Kidsa er i perfekt Folkmuseums-alder, og hadde ikke lyst til å gå derfra.
De var ikke så veldig glade for å gå dit i utgangspunktet, for å si det slik. Ingen hoppet og danset av glede inn portene på Bygdøy.
Det tok ikke så lang tid før all motvilje var borte, og nok et eksempel på at noen ganger må barna hjelpes litt for å skjønne hva som kan være gøy.

På gjensyn, kjære museet mitt!

God helg!
God vinterferie. En uke fri, kidsa er passelig fornøyde med det.

I dag kvinnet jeg meg opp, og fortalte Gabriel og Emilie at jeg trekker meg fra den planlagte skituren.. Ungene synes det er så innmari morsomt å gå på ski. Det synes egentlig (langt-langt inne et sted) jeg også, men jeg kjenner at jeg ikke er der akkurat nå.
Jeg kler ikke ski. Jeg får vondt i magen av å tenke på skitur. Jeg absolutt ikke lyst til å gå på ski. Jeg gjør nesten hva som helst annet.
Det verste jeg vet er å skuffe ungene, og jeg er usedvanlig forsiktig med å love ting jeg ikke er helt sikker på at kan holdes.
Men denne gangen måtte det bli slik.
Puh!
Emilie ble et øyeblikk lei seg, men Gabriel var rask til å si "det går bra, mamma".
Vet ikke hvor denne overmannende ski-vegringen kommer fra, men slik er det.
Ellers er alt bra *ler*.
Tenker det blir en brukbar vinterferie likevel.

Det er lille Gabrielsen som truer med å selge meg på ebay, mange ganger hver dag.
Men det er nok denne store tøffe Brage-gutten her, som kommer til å gjøre alvor av det en vakker dag. Jeg tror ikke han kommer til å be om mange dollar for meg, heller.
Det går bra. Jeg sitter her og blogger litt, og gjør mine vanlige ting og tang, så kommer han nok på at mammaen hans er grei å ha.

Hvis det tar for lang tid, så baker jeg noe godt, og da kommer han tuslende. Alt blir bra!

Du kan få et lite innblikk i hvor morsomt vi kan ha det på bildet over.
David sier "kom og sett deg, så får mammaen din de bildene hun vil ha".
Brage sier "hvorfor det??? Da gjør jeg det for deg, ikke for mamma"
Ja, så morsomt har vi det.

Tror du jeg har pådratt meg noen ekstra rynker og grå hår?
Neida, jeg bare smiler. Som regel. Noen ganger vifter jeg litt, men det går raskt over, det også.

Brage har dannet en allianse med David og Gabriel, etter en liten opptelling.
Siden guttene er i flertall, så er den nye regelen (tror noen) at de aldri skal legge ned dosetet.
Det er tøffe tider her på Kampen.
Jeg fniser litt til, og tenker for meg selv "hva blir det neste?"

Så mye oppmerksomhet får jeg av gullungen min.
Jeg er heldig hvis jeg ser ryggen hans mens han scanner kjøleskapet.

Dette er meg, mens jeg ute på tur og sanker veldig mange kone-poeng.

Natt til onsdag ble David sin sykkel stjålet. Igjen!!
I august ble David og Brage sine sykler stjålet mens vi var på ferie.
I løpet av de siste to årene har vi blitt frastjålet fem sykler. Fem sykler!!!
Greit at vi bor der vi bor, og det er litt av hvert her og der. Men, ærlig talt. Get a life!

Det er skikkelig surt, og selv om vi har forsikring så får vi ikke igjen allverdens.
Vi kjøper alltid de billigste syklene, så de ikke skal være så himla ettertrakta.
Grufs!!
Da David skulle sykle til jobb, før seks på morgenen, og sykkelen var borte.. Da er jeg egentlig glad for at jeg lå og sov.
Jeg fikk en sms da jeg våknet, og da stod det noe sånt som "jeg hater hele verden". Og det skjønner jeg.

På torsdag sanket jeg meg ganske mange kone-poeng, og ordnet en ny sykkel med nye vinterdekk. Jeg følte meg veldig snill. Sykkelbutikken var veldig greie og ga samme pris som den stjålne tilbuds-sykkelen, og med forsikringsoppgjøret så ble det ok.

Ny sykkel står i stua, og jeg har tenkt å pynte den ved hjelp av en stålbørste og en grov fil.
Alt man har i skuffen..
David synes jeg er helt på jordet som vil ødelegge en splitter ny sykkel, og det kan man kanskje ha forståelse for.
Jeg er dritt lei sykkelskurker, og tenker at en hvis sykkelen er stygg nok, så går de videre.
David synes det holder at jeg sprayer den litt med ett eller annet, men jeg er ikke overbevist.

I mens jeg pynter sykkel, så har David helt andre fantasier...
Han fantaserer nok mer om hva han vil si hvis han møter noen på den stjålne sykkelen.

Sånn ja, nå blir det bedre.
Superhelt-sykkelskurk-fanger!

Jeg liker kvelder når alt er ryddet unna og på plass, når ingenting mer skal gjøres. Når det er rolig og god stemning.
Vesla er nydusja og pusler med lego, og hører med et halvt øre på "hver gang vi møtes".
Det er vel ingen tvil om at det er godt med voksen-poeng når lørdagskvelden tilbringes med Jørn Hoel og resten av crewet på låven.

Jeg var stor-fan av Jørn Hoel da jeg var tretten-fjorten år. Det kan til og med hende det var min første (og eneste) pop stjerne-forelskelse.
Ingen jeg kjente likte han, så det var faktisk ikke bare-bare. Jeg hadde kassetter og walk man, og smughørte på musikken hans. Jeg kunne alle tekstene, og drømte meg helt bort.

På en skolekonsert vi var på på ungdomsskolen, spilte Jørn Hoel. Jeg husker at hun som satt ved siden av kommenterte at det så ut som om jeg likte han veldig godt.. Jeg ble så flau, og benektet selvfølgelig det.
Men jeg likte han såååå godt!

Det var morsomt å høre på musikken hans sammen kidsa i kveld, og på den ene sangen bråsnudde begge to seg og sa "den var fin".
Nemlig! Go Jørn Hoel!
Har ikke hørt på sangene hans siden tenårene, men nå har jeg kjapt snekret sammen en liten spilleliste.

Road trip to Svea og Sarpsborg!
Skikkelig ruskevær i dag, men pjuske mammaen min fikk oss trygt fram og tilbake og litt hit og dit.

Jeg elsker unger i baksetet som er gode venner!
Det hjelper kan hende litt, at de er utstyrt med skjermer de deler. De hjelper hverandre og skravler om alle disse viktige spill-sakene sine, og har det riktig så fint.
Jeg puster med magen, og trives godt.

Den litt pjuske mammaen min!
God bedring!

Gabrielsen min!

Oldemor og oldebarn!
..hvem skulle tro...
Fine jentene!

Dra i smell-bonboner!
Morfaren min og Gabrielsen.

Selveste dronning-mammaen!

Morfaren min!

Vesla lærte Mimma å ta bilder med mobilen hennes.
Det gikk jo fint!

Fortsatt god lørdag, alle sammen!

Gabrielsen og jeg tok oss en morgentur til Ekeberg i dag.
Det var deilig!
Og ganske friskt. Ikke helt vår og varme enda.
Note to self: kle på seg etter grastokken, ikke etter sola du ser der ute.

Vi går bort til Gamlebyen, gjennom kirkegården og opp den bratte bakken.
Her er vi nesten på toppen, og er fornøyd med det.
Det er deilig å kjenne at hjertet banker litt ekstra, og at man blir god og varm.

Utsikten vår!
Nå gleder jeg med til trærne får museører, og det blir litt mer farger.
Og jeg gleder meg til mere lys.. Det blir godt!

Apekatten min!

I dag har Emilie vært med mormor på kino, og David og guttene har vært på kino.

Gabriel og jeg var innom hos mammaen min og hentet noen vakre ugle-gardiner i dag, så jeg var ganske klar for å få opp de.
Dagen har forsvunnet i vinduspuss, klesvask, og rydding.
Nå er gardiner på plass, nye tulipaner står på stuebordet, og det er vel snart kvelden.
Føler jeg høster grådig mange voksen-poeng om dagen.

Følg med langs huskanter, og rundt omkring. Bakken har begynt å våkne allerede.
Det er så deilig!!

Etterveksten kommer snikende, og for å opprettholde blondine-statusen må det farge til.
Litt uheldig i dag, så den nye fargen er faktisk gul. Gult er heldigvis kult.
Eller som Vesla sa "mamma, det ser ut som om du har gullhår.."
Ha ha, dere må gjerne kalle meg for Gullhår.
Uansett, etterveksten er borte, fargen er lys og fin, jeg er superhappy. Ingen grunn til å henge seg opp i bagateller. Gult er kult!

Ukens farge er oransje med et lite dryss av gull!

Jeg elsker neglelakker, i kraftige farger, som er skikkelig shiny.
Enkle hverdagsgleder!
I forrige uke kom det forbi informasjon om at man kjøpe en sak som gjør at neglelakk tørker fortere. Hallo?!!?
Etter så mange år og enda flere timer med tålmodighet, og neglelakk som "aldri" tørker...
Hvordan har jeg klart meg uten?
Fikk selvfølgelig tak i en slik liten top coat-sak i full fart, og nå går lakking og tørking så det suser! ..jeg kan bare ikke helt skjønne hvordan det har sneket seg under radaren min.
Vel verdt!

Lillemor koser seg på favorittplassen sin.
Aller best er det når tab'en er i hånda, mobilen er i den andre hånda, ett eller annet å spise på rett ved siden av, og når hun kan be resten av familien hente små saker og ting til seg.

Da er alt bra!

Jeg har verdens dårligste samvittighet.

I dag kom jeg hjem etter jobb, et møte, og en liten bytur. Skikkelig sliten, og klar for å lesse av meg og sette meg ned et øyeblikk.
På bussen på vei hjem fra byen var det eneste jeg ønsket meg, et sete å sitte på. Du vet, når man er så sliten at det suser litt i hodet.

Så kommer jeg hjem, alle ungene er glade, og hjelpsomme og alt er egentlig helt perfekt.

Så ser jeg kjøkkenbenken. Oppvask og matrester. Stekepanna er vaska, men ikke satt på plass. Jeg ser stekefettet som ligger på trebenken sammen små løkbiter, og flekker fra stekespaden. I opvaskkummen er det asjetter med matrester på. Brage har laget mat til dem, etter at de hadde vært og trent.
I stua ligger dyna til Emilie i den ene sofaen, etter ferie-morgenkosen. Alt var litt på halv tolv. Barne-rot, som egentlig er lett å rydde.

Jeg ble så sur!

Egentlig så var jeg så sliten at jeg ikke burde orke å kjefte.
Hadde jeg bare tenkt litt smartere, så hadde jeg rolig bedt dem om å rydde opp, mens jeg skifta og ordna litt.
Det hadde de nemlig gjort uten å mukke.

Neida, monster-mamma satt i gang å kjefte istedenfor.
Skikkelig lite velvalgt beslutning.
Jeg kjefta til høyre og til venstre, for det ene og det andre.
Ikke skrike-hyle-kjefting, men skikkelig bjeffing. Viftet med armer, kommanderte og maste. Og forventet mildt sagt effektivitet.
Når Brage er så uheldig å mumle noen ikke så innmari positive svar om min oppførsel, så ble jeg selvfølgelig enda mer sur.

Stakkars unger!
Greit det var litt rotete. Men, de fortjente ikke å få en så sur mamma inn døra.
Brage og Gabriel hadde trent og laget mat.
Og Brage var egentlig veldig stolt for at han hadde ventet med å dusje til jeg kom hjem, så ikke badet skulle være opptatt. (Jeg forsøker så godt jeg kan å få husets litt forfengelige tenåring til å skjønne at han ikke kan låse døra til badet og bli der i timesvis. Det hender en sjelden gang at vi andre har noen behov, også).

Det eneste jeg så var rot, og det jeg ikke var fornøyd med.
Jeg pleier alltid å ringe når jeg er på vei hjem, og minne de på ting og tang, og mase litt. På rydding, for eksempel.
I dag var jeg så sliten at jeg glemte det.
Og så sliten at jeg gikk helt i spinn.
Nå har jeg så dårlig samvittighet, for det var så unødvendig.....

Så kommer tankene, om hvor unødvendig det var. Det er helt uten mening, å bli så sint. Ikke pleier jeg å bli det heller, kanskje det er derfor det blir så overveldende.
Får så vondt inni meg, og i etterpåklokskapens lys så ser man jo lett hvilken andre alternativer man har. Som å snakke litt rolig, for eksempel.

Etter at alt har falt på plass og er helt rolig, så er det bare opp og be om unnskyldning. Sånn er det.
Gabriel er verdens mest tilgivende unge. "Det går bra, mamma", sier han. Jeg vet at han tenker "skal selge henne på ebay", men det er jeg så vant til.
Emilie var på butikken, og fikk ikke med seg noe, men hun fikk en liten unnskyldning hun også.

Også har du den morsomme Brage-slampen min.
Når jeg ber tynt om unnskyldning og sier at jeg var veldig urettferdig - vet du hva han sier??
"ja, mamma. Det var du".
*stille*
"Brage, jeg sa unnskyld til deg"
"jeg hørte det mamma. Jeg synes du kjefter litt ofte.."
HA HA HA!

Det er fra sine egne man skal høre det, ikke sant!?

Jeg kjente jeg holdt på å snurpe meg til en gang til, mens tankene føyk rundt i hodet mitt. Men, det klarte jeg heldigvis å unngå.
Brage er litt som en grand danois-valp. Stor og voksen i kroppen, men fremdeles ganske mye barn inni seg. Det kan være lett å glemme det noen ganger.
Ny krise ble ihvertfall avverget, han tok en angrende mamma inn i varmen, og poserte til og med på bilder.

Vi har det stort sett veldig rolig og fint hjemme hos oss.
Jeg kan gå rundt og småkjefte, og vi tuller og tøyser en del.
Men jeg får så vondt i magen når det blir sånn som i dag.
Det er så unødvendig. Ungene blir triste og jeg blir enda mer trist, og alt blir litt dystert.

Stormen er over, og stemningen er lett og god.
Det er deilig, det!

Neste gang jeg kjenner at jeg er "der", skal jeg trekke pusten, og prøve en annen variant. Det må da gå an å klare....Selv om jeg er aldri så sliten.
Heldig så skjer det ikke så ofte. Dårlig unnskyldning, men..

Baking hjelper mot alt!
Super-baker Emilie har bakt brownie. Og spist røre...
Flinkingen min!

I anledning vinterferien, så er det bare å komme seg opp og ut.
Tenk å våkne til sola! Et deilig snev av glede.

Jeg trenger sjøluft innimellom. Virkelig t r e n g e r sjøluft.
Fikk kanskje litt sommerlengsel av sola.
Så da tok jeg med Gabrielsen og Emilie og rusla ned mot Sørenga.
Vi har knyttet sterke bånd, Sørenga og vi, på det snaue året vi har kjent hverandre.

Det er like nydelig i sommervarmen som på vinteren.
Ok, litt mer behagelig på sommeren enn på en sur vinterdag. Men, i dag var det helt perfekt!!

Vesla hadde ikke lyst til å gå på tur idag.
Siden det allerede er kjent at jeg er en kjefte-mamma, så kan jeg like gjerne innrømme at jeg er en tvinge-mamma, også. Ut på tur aldri sur - evt. fake it till you make it. Jada, ingen nåde. Tur er bra for oss, å sitte inne er bare bra etter en tur.

Det var veldig koselig når Emilie sa etter en liten stund, "det er så mye morsommere å gå på tur enn jeg trodde". Da smiler jeg.
Det blir heldigvis nesten alltid sånn, mye morsommere enn de tror.

Hvorfor Gabriel ler godt, og Emilie ser ulykkelig ut?

Det er fordi Gabrielsen elsker (elsker!!) å ta tak i Emilie og liksom-dytte henne i vannet. Han ler like godt hver gang, og Emilie blir like lei seg hver gang.
Jeg går og lurer på hvor mye jeg kan ta i inngangsbillett til dette omreisende sirkuset vi er...
Hva tror du? Burde kunne gå få et par tiere??
Små apekatter, altså..

Terte-bertene pynter opp på bryggekanten.
Det var bare oss på hele brygge-anlegget. Så utrolig vakkert.
Vannet var blikkstille, måkene duppet, sola.. Magisk!
Vi ble stående helt stille og bare titte.

Det er helt utrolig at vi har en liten halvtimes rusletur ned hit.
Vårt Sørenga!

Det er veldig fascinerende å titte ned i vannet.
Alltid mye å se på.
Mesteparten av isen er borte nå, så det ser ut som om vi kan prøve oss på en fisketur snart, igjen.
Hvem vet, kanskje det blir fisketur en av dagene snart.

Isflak er små kusntverk!

Veldig morsomt å kaste steiner på isen!

En fornøyd jente, som kjenner sola varmer i fjeset.
Hovedøya i bakgrunnen.

Se i vannet...
Å gå en "liten tur" på bryggene, tar tid. Heldigvis!
Det er deilig å finne roen, og å ikke tenke på noenting. Liker unger som er fornøyde med å utforske. Måtte det vare for evig!

I ettermiddag har vi hatt tantebesøk, og babybesøk.
Takk, for superkoselig besøk, Karianne, Anita og Kristine.
Tiden går alltid så fort, og det betyr nok at vi har det veldig koselig.
Vi er vel heldige!
Jeg fikk supermasse deilig babykos i dag, og skal leve på det hele neste uke.
Lille, rare babyen vår...

Nå blir det to dager med jobbing, og det blir veldig fint.
Ungene får gå for lut og kaldt vann, og ta vare på seg selv.
Det tenker jeg de klarer fint.
Jeg tror også at jeg kommer hjem til et passelig ryddig hjem i morgen - ihvertfall så er det lov å håpe på det. Ellers så følger jeg mammakusine Gro sitt forslag og snur i døra. Det skulle tatt seg ut *ler*

Gullungene mine har til og med vært venner i dag. Hurra!

Brage har trent i dag, og dratt avgårde på overnatting.
De skulle spille amerikansk football-spill, og legge seg tidlig sa de.
Litt usikker på om tidlig er kl 21.00 eller kl 04.00...
Alt er jo relativt.

Jeg blir glad av sola!

Legg merke til det japanske film-teamet til venstre for Gabrielsen. Den ene har listet seg ut på isen, de andre filmer og vifter med armene. Veldig morsomt å se på.

Til dekket bord

Mildvær

Kveldstur i snøen

God fredag!

Så slapp det!

Deilige kvelder!

Lørdagstur til Sarp

"Mammaen din er stygg"

Happy B-day, kjæreste Karianne!

Å fiske i slush

Den materielle lykken

God helg!

Gratulerer med morsdagen, morra mi!

Vel overstått helg

På gamle museums-trakter

Gledelig helg!

Ut på tur!

Life's a climb, but the view is great.

Verdens dårligste samvittighet...

På bryggekanten