Mine perler

Etter fotballkampen på lørdag, tok vi oss en snartur til byen og innom julemarkedet i Spikersuppa.
Det er jo litt koselig å gå innom julemarkedene. Tenker jeg hvert år.
Også blir jeg så raskt kurert, og kommer på bedre tanker.
Er jo så innmari mye folk.
Tett i tett i tett.
Og det får jeg egentlig ikke så mye julestemning av.
Jeg får nok mer julestemning av tanken på julemarked.

Overhørte to menn som gikk ved siden av oss, som snakket om hvor fantastisk det var å gå der. Han ene måtte bare gå gjennom hver jul. Det ble ikke jul uten. Det var så koselig og fint og julete. Da tenker jeg at det er jo helt fantastisk!! Overfylte og trange julemarkeder gleder sikkert mange mennesker.
Også trenger egentlig ikke jeg å være der, og gjøre det enda trangere.
Sånn. Da prøver jeg å huske det til neste år.

Gabrielsen syntes det ble solgt litt av hvert han kunne tenke seg.
Han kjøpte seg en salt kringle, og ble ganske sjokkert. Den var jo så salt! Kunne det være forsvarlig med så mye salt?
He he, jeg smilte for meg selv.
Det er jo gøy å prøve noe nytt. Flaks at mor alltid har en liter vann i håndveska.

Mamma og Gabrielsen.

Når jeg har klaget ferdig og uffet meg litt, så må jeg innrømme at det var et par boder jeg kunne tenkt meg å titte nærmere på.
Flere steder solgte de votter og hansker av sauepels.
For en jente som alltid er kald på henda, kunne det vært fint å ha.
Jeg skal ikke engang klage på prisen.
Kanskje jeg smyger en tur innom tidlig en dag. Før alle andre kommer dit.
Hvem vet, kanskje det ligger en liten pakke under juletreet, til meg fra nissen...
Eller, mer sannsynlig, til uka svinser jeg rundt og er god og varm på hendene.

Glad mamma.

Pariserhjulet!
Skulle gjerne vært en liten tur på toppen. Kan tenke meg at utsikten er smashings, og at det kunne blitt noen bra bilder.
Siden mamma og Gabrielsen ikke hadde noe særlig lyst, føler jeg meg både tøff og freidig som tør. Inni meg.

1. søndag i advent betyr julegranstenning i Kampen kirke.
Det er veldig koselig. Og stemningsfullt.
Julesangene triller ikke ut av min munn i år heller, bortsett fra første vers og litt ut i andre. Refrengene går stort sett bra. Det går fint. Jeg elsker julesanger likevel, og synger i vei. Melodiene tror jeg sitter passe greit.
I år var ikke "så går vi rundt om en enebærbusk" med, og det var jeg greit fornøyd med.

Å gå rundt juletreet er undervurdert.
Lurer på hva la familia sier hvis jeg drar fram juletreet på julekvelden, og byr opp til sang og juletregang... *fnis*

Koste meg akkurat så mye utendørs, at jeg glemte å ta bilder av juletreet.
Tenk på det!

Min fine mann!

Brage og Martine!

Småjentene utenfor kirka. Fininger!

Litt småpynt har kommet opp, og plassert der de pleier å stå.
Jeg elsker julesauene mine.
Vet ikke hva det er med dem, de er bare så... J u l e s t e m n i n g!
Når de pakkes opp av juleesken, da er 'showet i gang'.

Myke og gode, er de også.

Mine juleoppskrifter!
Jeg tok en titt på datoen jeg har skrevet på innsiden av den. I 1991 satt jeg hjemme og broderte og sydde trekk til oppskriftsbok. 16 år gammel, kanskje 17. Noen blir født gamle, og jeg er nok en av dem.
Uten at jeg ser på det som en sorg. Tvert i mot.
Jeg syntes ungdomstid og ung voksen-tid var pyton. Nå trives jeg mer og mer for hvert år som går, og hver rynke ønskes velkommen.

Baksiden av oppskriftsboka.

Jeg synes boka er kjempefin, og er ganske stolt av broderiene. Selv om de er litt skrukkete. Jeg er kanskje født kjerring, men det betyr ikke at jeg er opptatt av tellekanter, rette sømmer eller nystrøkne duker. Mamma kaller meg for "litt rufsete", og det har hun helt rett i. Det lever jeg veldig godt med.

Jeg lurer litt på hva som gjorde at jeg begynte å brodere og sy en oppskriftsbok.... Kan ikke tenke meg at det var gjort på et kvarter. Moro å ha, og den brukes hver jul.

Kjærstene!

De er bare så søte og gode sammen, at jeg har ikke ord.
Skikkelige go'inger! *smelt*

De farter mellom Liertoppen (riktig nå, ikke sant Martine?) og Oslo. En natt her og en natt der. Når de ikke er sammen, er de på telefonen.
De kjærster seg, og dytter på hverandre og tuller og tøyser. Det er en glede å ha dere i hus!

Gullungene!

hellige jul
engler daler
ned i skjul

- Bernhard Severin Ingemann

Søndag ettermiddag, og plutselig var helga over. Hvor blir tida av?

I går hadde vi en veldig koselig tur til Svea og Sarpsborg. Vi er heldige som har mormor og morfar vi besøker så jevnlig. Ekstra bonus at tante Tove kom innom også.

Jeg ble brått en bussy bee, og dagene mine flyr avgårde. Det er faktisk bare deilig, og det er en glede.
Det spøker derimot for julebaktsen. Og veggen jeg skulle malt før jul.
Skal ta en liten prat med meg selv om det kommer til å gå bra, og at det meste ordner seg.
Heldigvis finnes nett-shopping for oss som ikke flyr rundt i butikker daglig.
Hi hi, snakk om at noen synes det er ok å være litt bussy, da.

En runde julebakst har vi fått unna.
Vi hadde en dag i forrige uke, hvor baby-Kristine var hos oss fra tidlig på morgenen, og vi bare kosa oss.
Emilie og Kristine rakk å kose seg litt før skolen begynte.

Karianne steker krumkaker og Kristine tegner.

Gabrielsen og tante Karianne!

Mmmm, kusine-kos!

Var så heldig å få litt baby-hjelp til de tyske skivene.
Spennende å pensle med egg, og strø på sukker.
Barn er så fine!

Yo!
Krumkake-Karianne!

Man blir litt sliten av å bake, for ikke å snakke om at man blir litt ekstra søt.
Pølsefest er en perfekt liten pause i bakingen. Ikke krever det så mye å stelle i stand, heller.
Lurt med pølsefest!
Bare det å spise i stua, er jo en liten fest.

Kose-jentene!

Martine og Brage prøver seg på krumkaker, også.
Kjempebra ble de, tynne og sprø og gode.

Ny-forsøket i år var sukkerkranser. Fant en oppskrift som snakket litt ekstra til meg, og måtte prøve.
De ble knallgode!!
Verdt å prøve.
Jeg har et kakemonster av en ektemann, og han har forlengst spist opp sukkerkransene.
Nam nam!

Pene ungen min!

Flinke og hyggelige og gode bakere!
Moro har vi det, også.

Fine Martine!

God tirsdag kveld!
Her i huset har vi fått oss en runde med den klassiske omgangssyken.
Vesla startet før helga, og jeg trodde en stund at det skulle bli med det. Det er jo ikke noe morsomt, for å si det mildt.
I natt hang David seg på, og løpet av dagen har Gabriel joinet, og Vesla har fått et oppbluss.

Når det først er så ille, så synes jeg det er veldig sjarmerende når tre av favorittene mine går rundt med hver sin bøtte. Bleke og slappe og trenger masse kos. Bøtta er aldri mer en millimeter unna.
Sirkuset kommer virkelig til sin rett, med alles behov.
Nå krysser jeg fingre og tær og alle hårstrå på hodet for at Brage og jeg klarer oss.
Må innrømme at jeg er forberedt på min tur, og hver bit mat jeg har spist i dag har jeg vurdert."Hmm, hvordan blir dette å få opp, igjen"

I helga pyntet vi juletre på Vesla sitt rom.

Mamma strikket for litt siden noe som skulle bli et juletre. Strikket det i ull, og tovet det.
Jeg syntes det hørtes ganske snålt ut, men mamma pleier ikke å gjøre noe uten en god plan.
Ups! Heldigvis for meg, så ble ikke mammaen min fornøyd. *h a p p y *
Jeg elsker restene til mamma. De er alltid fine, uansett.

Vi trodde en stund at det eneste den kunne brukes til var lue.
Til info, så er den veldig kledelig som lue. Kanskje best til større hoder enn de vi har, men kledelig likevel. Litt nisseaktig.

Etter å ha den liggende til modning, så var jeg klar for å fullføre mammas juletreprosjekt.
Mamma - du får den ikke tilbake. Men du kan komme og se på den når du vil!

Flaks for meg, så hadde mamma allerede kjøpt både lys og kuler.

En litt snodig lysslynge, med et topp-punkt, og tråder som gikk nedover.
For å feste den til det tovede juletreet, sydde jeg det fast.

De vakreste små julekuler!

Hver julekule ble også sydd fast.
Litt av evighetsjobb, men koselig likevel.

Blir jo veldig glad av de fine julekulene. Nydelige farger og glitrende glitter..
Perfekt jobb for en skjære som meg.

Er så pent...
Skulle gjerne dekorert meg selv med glitrende julekuler.
Det hadde vært noe, det!
...det eneste er at det hadde blitt litt klumpete under jakka...

Kommoden til Vesla ble ryddet for klær og dilldall og enda mer dilldall.
Et hvitt fleece-teppe får være snø nok.
Konglene har mormor plukket i en skog i Danmark. Utrolig vakre kongler, for deg som liker slikt. Jeg elsker små, lubne kongler.

Julekule-sy-maraton.

Selveste juletre-fotografen!
Et sjeldent syn om dagen, sånn som han farter.. Go'ingen min, du!

Juletreet ferdig!

Jeg synes at juletre-prosjektet ble bra!
En koselig liten ett-tre-skog på Vesla sitt rom.
Blir så glad av å se på det. Og lysene.. Varme, deilige lys. Akkurat passe sterke.

Det mangler en stjerne, ser jeg. Den kommer på plass plutselig. Kanskje til neste jul.
Akkurat nå er det bra nok.

Hva sier du, morra mi?
Ble ikke verst?!
Som sagt, du får ikke treet tilbake, men du kan komme og se på det her når du vil.

på Tøyen. Det nyeste er denne installasjonen på Tøyensenteret. Eller Tøyen Torg, som det så fjong skal kalles.

Løft Tøyen, en kampanje som har vart i siget noen år. Det ble lovet et løft, i 2013, da det ble bestemt at Munch-museet skulle flyttes. En kompensasjon.

Tøyensenteret har vært "eid" av narkomane, gjenger og dopselgere. Det har rett og slett vært litt av hvert her.
På tøyen har ikke det største behovet vært å bytte ut slitte benker, men et solid løft for alle som bor her.
Det var i mange år ikke særlig akseptert å være herfra. "Er du fra Tøyen, eller?" ble brukt som skjellsord.
I megler-annonser ble Tøyen kalt "nedre Kampen. Ja, fancy skal det være.
Nå hører jeg at Tøyen er på vei til å bli det "nye Grunerløkka".

Jeg leste at de som undersøkte til Tøyenløftet, de ville få fram de "stille stemmene". Det syntes jeg var så fint. "De stille stemmene..."
Er det endelig noen som hører på de som lever hverdagen i vanskelighetene, barna som er redde, kvinner som ikke er vant til å bli hørt, menn som kjenner miljøer fra innsiden.
Hurra!!

Nå er ikke jeg en Tøyenboer, men jeg er nærmeste nabo.
Det jeg ser, er at det har faktisk skjedd en forandring. Det har sneket seg på.
Og blitt ganske hyggelig!

Da jeg var liten var Tøyensenteret et spennende sted.
Enda mer spennende, var butikken som var på hjørnet rett før du gikk inn på senteret.
"Ritas Landhandel". Et eventyr!
En butikk full av lidderlig spennende krimskrams.
Vi fikk lov til å gå rundt og kikke på alt som var. Skulle vi i bursdagsselskap, var det der man kjøpte gave.
Jeg kan fremdeles se for meg hvor i butikken saker og ting stod.

Bokhandelen på Tøyensenteret er nesten uforandret de siste 35 årene, og de har absolutt alt der.
Jeg har hørt om folk som har gjort unna hele julehandelen der.
Et fantastisk sted, hvis du ikke ser etter glamour og lekre utstillinger.

Denne paviljongen i tre og natur er virkelig råfin!
Elsker bedene med små lubne trær og busker. Små skoger i miniatyr.

Gabrielsen fant seg en lesekrok. Ikke overraskende *smiler*

Vi liker Tøyen!!

I går var Vesla og jeg hjemme sammen, og benyttet anledningen til å pynte pepperkakene vi bakte for noen uker siden .
Jada, ting tar litt tid her hjemme. Noen ganger.

Det virker som om vi er på vei til å kunne friskmeldes her hjemme.
Er ikke 100% sikker, så det står bøtter på strategiske steder for sikkerhets skyld.
Men antall dager blabla, tilsier at Brage og jeg har klart oss. Krysser fingre og armer og bein for det, atlså.
Og er veldig glad for at de tre andre er tilbake på beina.

For syk til å gå på skolen, for frisk til å ligge i senga.

Eller, smitte-hensyn-dager, som jeg liker å kalle det.
Jeg har har litt sykdomsskrekk selv, og er ikke begeistra for folk som ikke gir andre et valg om å være rundt smittsom sykdom.

Da jeg gikk gravid med Emilie, ble vi invitert hjem der noen hadde hatt omgangssyken.
Men, er det lurt da?
Jada, vi har vært friske lenge, det går kjempebra!!

Vi kom hjem fra besøk, og ca ett døgn seinere gikk den ene etter den andre ned for telling.
David krøyp inn i sin egen hule, guttene og jeg lå strødd på barnerommet.
Dag og natt fløyt inn i hverandre, vi gikk tomme for håndklær og sengetøy.
Vi var så dårlige at jeg fremdeles husker det som kjempeubehagelig.

Etter det har jeg blitt veldig engstelig for at alle skal bli syke.
Jeg blir faktisk skikkelig irritert hvis noen besøker meg med noe smittsomt, uten å gi meg et valg først.
Når jeg hører om disse som kjemper seg på jobb uansett hvor syke de er, så tenker jeg for meg selv "din egoistiske tosk". Jeg blir ikke imponert av folk som ikke tar smittehensyn.

Forrige helg hentet jeg en av ungene hos en venn.
Foreldren står og forteller om lungebetennelse og legevakt på natta og smittsomt, og hei og hå.
Gjett om jeg ble muggen'a!!
Gosh. Når kid'en din har hevet etter pusten hele natta, hvorfor inviterer du ungen min på besøk???
Det finnes helt sikkert et nummer å ringe for syke-selskap, men det nummeret er ikke mitt!

Ja, jeg har kraftige snurpe-fakter.
Men, det går bra. Vi har bare godt av å tenke bittelitt lenger enn vår egen nese, synes jeg.
Ingen liker å være syke.
Si fra, og spør om det er ok.

Ja, det er flaut. Men jeg kan bli irritert over de som hoster på bussen, også.
Kan få et grumpy snurpefjes, og himle med øynene inni meg.
Unnskyld. Jeg er bare litt redd for å bli syk...
Ja, jeg har klorin-wipes i veska, også. Og antibac.
Og ja. Jeg burde antagligvis snakke med legen min om det.
Kanskje jeg ikke trenger det. Hvis alle syke bare holdt seg inne... *ironisk. tuller. litt*

Lille sukker-snuppa småsmaker på glasur.

Det er første gangen hun har hatt omgangssyken, og det kom brått og ubehagelig på.
Hun har blitt redd for å spise, og har bøtte innen rekkevidde.
Føler seg kvalm og svimmel. Stakkar Vesla, det har vært en tøff runde dette her.
Også er det slik at noen er litt mer engstelige enn andre.
Sånn er det bare.
Vi øver oss hver dag, og håper å være helt tilbake snart.

Ingenting som heter "less is more" her hos oss.
Vi lesser på. Jo mer jo bedre. Og det gjelder det aller meste.
Pepperkakepynting med Vesla er superkos!

God lørdag kveld, forresten!

Vi har hatt en deilig dag uten store planer, og har bare kosa oss.
Emilie har laget kino-kveld, og vi så på "Innsiden ut". Kjempekoselig film.

En ny dag uten vekkerklokke og planer venter oss i morgen.
Gleder meg!

Pyntedilla??
Da har du kommet riktig!

Her om dagen fikk Emilies kongler en ny vår og en touch av glitter.
Absolutt alt blir bedre med litt glitter!

Vesla er inne i en glitter-fase.
Hun elsker glitter, og leker med glitter, og pynter alt som er med glitter.

Glitter, lim, et par pensler - og alt er bra.

Først litt lim på tuppen, så et lite dryss med glitter...

Jeg møter stadig på folk som leser bloggen min.
Kjempekoselig!!
Noen ganger hører jeg "hvordan fikk du tid til", eller "jeg så at du gjorde i går", eller "jeg trodde du sa du skulle gjøre ett eller annet den dagen, også gjorde du"

Det er aldri noe utrivelig over det, men jeg får på en måte høre det.
Jeg lyver ikke. Ikke om småting engang. (joda, det har sikker skjedd, men det hører til sjeldenhetene heldigvis)
Hvis jeg sier at jeg ikke kan noe, fordi jeg har en sånn og slik avtale, så er det sant.
Hvis jeg sier at jeg trenger å være hjemme av en eller grunn, så er det helt sant.
Selv om jeg poster et innlegg om noe veldig moro som har skjedd. Eller om besøk jeg har hatt.

Nesten ingenting her inne er postet i sann tid. Det er jeg for treg til å få til.
Mye kommer en dag eller to etter at det har skjedd. Andre ting er så heldige å bli postet i løpet av uka etter det har skjedd. Noe kommer ikke on line før etter et par uker.
Noen ganger auto-poster jeg, så det kommer fire - syv - elleve dager etter. Så jeg får et jamn sig her inne.

En veldig sjelden gang poster jeg samme dag det har skjedd.
Fotball-kamper f.eks kan være så heldige. For da vet jeg at det sitter gutter og venter på bilder, og da skynder jeg meg litt ekstra.

Det er ikke så mange som påpeker at jeg gjør andre ting enn det jeg sier. Men de gangene det skjer, så blir jeg jo litt trist. Og bittelitt irritert. Fordi jeg vet jo at jeg ikke lyver. Hvorfor skulle jeg lyve om det jeg gjør? Jeg lever ikke akkurat et veldig spennende liv.

Når jeg blir konfronter med ting jeg har gjort, så blir jeg jo litt perpleks.
Klarer ikke helt å plassere noe, også så står jeg antagligvis med åpen munn. Som en torsk.

Tydelig og klart - du skal aldri tro på at noe har skjedd når du tror her hos meg.
Prøver alltid å skrive tidsnøytralt, så det ikke synes så godt hvor treig jeg er. Det er nemlig det som er sannheten. Denna jenta er veldig treig.

Jeg fatter ikke hvordan alle bloggere klarer å holde bloggen sin oppdatert etter sanntid. Blir veldig imponert over de som får det til.
Her hos meg går det i rykk og napp, så det holder.
Nå har jeg f.eks bilder klare til fire innlegg stående på hver sin fane.
Målet mitt er jo å autoposte det i dag, så bloggen blir oppdatert utover uka.
*kremt* jeg har en mistanke om at det ikke blir slik. Men, det går bra. Innleggene kommer når de er klare.
Dessuten så er det bare fordi jeg bruker så veeeldig lang tid på å skrive.
Å finne bilder og redigere dem er gjort på en øyeblikk. Det elsker jeg å gjøre!
Det er altså denne skrivinga...

Jeg kan jo ikke godt begynne å poste bare bilder, kan jeg ???

Tro det eller ei - Vesla ønsker seg mer glitter til jul.
I går var vi innom Panduro, og ungen faller jo helt i staver ved glitteret.
Sukk, det er noe magisk over glitter.

Emilie fikk en mengde med trebiter av morfar for en stund siden. Mens hun var i spiker og hammer-fasen.
Nå er alle spikerne trukket ut, og hver plankebit blir dekorert med glitter.

Kan fortelle at mitt lager med eksklusivt lim er plyndret, og brukt opp av Vesla.
Hun skriver vakre løkkeskrift- ord på plankebitene med lim, og drysser rikelig med glitter over.
Så nå ligger det planker med glitterdekorasjon til tørk, overalt!

Overskuddsglitteret??
Det ligger på gulvet. Over alt!
Ungen skal være glad for at mora er ganske glad i glitter hu også.

Bakte litt julekaker i dag, og det kan hende de glitrer litt også.
Men de er det så mye perlesukker på, at det kommer til å gå helt fint.
Smaker neppe forskjell.

Skjæra vår!

Alltid vri åtter. Aldri noen andre kortspill.
Mest sannsynlig fordi jeg ikke kan noen andre kortspill, og fordi jeg har kortspillæringsvegring.
Jeg kan forresten 52pellopp. Og vaktmestern. Men det er jo begrensa hvor lenge de er morsomme.
Det er liksom en gang, det. Så er plottet avslørt.

Ikke lov å kikke!!

Vesla har blitt rundlurt av storebrødre nok ganger til å vite hva hun må passe på. Ikke så vondt at det ikke er godt for noe.

Vi har spilt vri åtter på sengekanten i årevis.
Noen ganger leser vi, noen ganger synger vi fra sangboka, noen ganger snurrer vi noen sanger på youtube. Det aller gøyeste for Vesla er å spille vri åtter. Hun legger seg gjerne en time før leggetid, for å få tid til mange runder vri åtter.

Jeg eier ikke konkurranseinstinkt. Det er helt dødt. Absolutt ingenting kan få meg til å kaste meg ut i veddemål, løpe om kapp eller noe sånt. Da sier jeg bare *gjesp*.
....bortsett fra kortspill med ungene...
Veldig rart, det der. Jeg føler at jeg hilser på litt på noen godt skjulte greier da. Jeg blir ikke sur hvis jeg taper, altså. Men jeg lar ingen unger vinne, bare for å være grei. Det får da være måte på.

Emilie elsker å dele ut kort og gjøre klart til jeg kommer. Da er åtterne pent fordelt, to til hver.
Lille søtnosen min, det.

Brage stikker innom oss på vei ut i de mørke gatene.
Fotballen har treningsferie, så nå er det jogging som gjelder.
Musikk på øret, også kommer han hjem sliten og fornøyd.
Og tenk, gullungen har blitt voksen nok til å ta på refleks frivillig. Nå kan jula komme!

Vakringen min!

I år har desember vært proppfull og hektisk. Jeg er ikke i rute med noe som helst.
Julegavene er halvveis på plass, resten må ordnes på den eneste fridagen som er igjen før jul.
Jeg tror det skal gå bra, det blir jo jul uansett.
Kjenner det litt i magen å være så ute av rute, men jeg tror kontrollbehovet mitt tåler å utfordres bittelitt.

Når ting først har blitt så hektisk, så må jeg si at jeg elsker det!
Det er lystbetont og gledelig, og humøret er akkurat der det skal være. Og det tenker jeg er bedre for hele familien, enn om de syv slagene er bakt.

Skoleferien starter på fredag, og jeg har ihvertfall tre unger som gleder seg!

Nå er ihvertfall jeg pynta til jul!
På det hyggelige julestemningsbilde av meg selv, ser du også en av grunnene til hvorfor jeg ikke har fått pakket inn noen julegaver enda.

jeg er treig
når kidsa er i seng, venter sofaen
jeg pynter heller et bilde til jul, mens jeg har bena høyt og dataen på fanget.

Det går bra! Jeg har en mistanke om at jula kommer uansett, og at det blir akkurat så kaotisk og hyggelig som det skal være. Erfaringen viser også at jeg heldigvis stort sett har gjort alt som forventes til rett tid.

Jeg husker godt den jula som Brage var i Final Countdown-modus, og spilte en snutt av den sangen for hver eneste pakke som ble åpnet. Ha ha, det var julegaveåpninga si det.
Det er morsomt, det er slitsomt, og alle forventninger kommer ut etterhvert som gaver åpnes.
Det blir fint! Gleder meg til julaften sammen ungene, og jeg gleder meg til det er over.
Masse å glede seg til :).

Julevasken, den hopper jeg rett og slett over. Tror jeg har en liten tå innafor vanlig renslighet, og det er bra nok i jula også. Legger heller vekt på ekstra pynt, og masse lys som drar oppmerksomheten vekk fra grå vinduer og selvklebende kjøkkengulv.
3sekunders-regelen gjelder i desember som alle andre mnd. Hvis noe faller på gulvet, er det ok å spise det hvis det blir plukket opp i løpet av tre sekunder.

Lillemor er vår lille kosebamse. Alltid en klem å dele ut, og sitter mer enn gjerne på fanget og skravler. Det ble tid til kos før vi reiste til Sverige og Sarpsborg i dag.

Det var over middels hektisk på Nordby i dag. Det var rett og slett jule-kaotisk.
Neste tur er etter julemaset, og det skal bli greit.
Jeg er ikke egentlig plaget av mye folk og mas, men når køen i matbutikken tar 20 minutter, da lukter jeg litt på smertegrensa mi.

Jeg hadde litt julegreier igjen å handle, og jeg tror jeg er i boks nå.
Det er deilig.
Nå er det bare å pakke inn, igjen... Yay!

"Den som har elsket lenge
har ikke levd forgjeves"

Rolf Jacobsen ( Ildfluene)

Søtnosene mine!!

Vi var innom hos mormor og morfar i dag, og det var kjempekoselig. Som alltid.
Julepyntet både inne og ute, og mormors hjemmelagde sandkaker og krumkaker.
Nam nam! Vi er de heldigste, som har mormor og morfar.
Morfar har bursdag på lille julaften, og blir 88 år. Hurra på forskudd, for fineste og godeste morfaren min!

Favorittmannen min og gullungen min!

Hepp hepp, 33 minutter til midnatt. Burde rekke å pakke inn noen pakker før det. Evt organisere i en skuff..
God natt, alle!
I morgen er det ingen vekkerklokke på her i huset. Det er juleglede, det!

God søndag!
I dag er det et ganske greit tempo her hos oss.
Gabriel og jeg har vært ute en tur, og David og Emilie har vært på en annen tur.
Brage har vært sammen Martine og Joakim hele helgen, og jobbet både lørdag og søndag.

Jeg har kommet godt i gang med innpakking av gaver, og er litt roligere. Det er tross alt noen dager igjen.
Oppdaget at en julegave jeg har laget selv manglet en heklet kant rundt, og fikk littegrann lyst til å vifte med armene. Gaven er lagt til siden, og jeg håper jeg får heklet en pyntekant. Hvis ikke, så er det bare jeg som vet om det, og det går helt fint. *puster med magen*

Brage og jeg laget brente mandler på fredag.
Vi skal gi bort noen kurver med litt av hvert i til jul, og da er det koselig med litt hjemmelaget i.
Tror ikke jeg har laget brente mandler før, men mamma pleide å lage det da jeg var liten.
Hører med til jula, har jeg skjønt.

Nissegutten min!

De ble visst veldig bra, ifølge alle mine prøvesmakere.
Jeg er allergisk, men jeg synes de er veldig vakre å se på. Skinner så fint...

Lillemor er med i pynteavdelingen.
Må jo ha noen hyggelige glass å ha de på. Skal det være så skal det være.
Små norgesglass, sløyfebånd og koselige lapper.

Planken er en av Emilies glitter-kunstverk.
Vi har nå glitter over absolutt hele huset, og trenger hverken og pynte til nyttårsaften i år, eller de neste fem årene.

Vi laget salte mandler for en liten stund siden, også.
Koselige gaver, og enkelt å lage.
Det smaker visst godt, også.

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred
men mest allikevel
for fred på dennelille jord
der menneskene bor.

Inger Hagerup

- puh!
Nå er det over for denne gangen.

Takk for en fin julaften, dere som var her. Håper alle andre hadde det godt, der dere var.
Jeg er personlig veldig glad for at det er over.
Min favortitt er førjulstiden. Sånn er det bare. Jeg elsker forventningen, alle lysene, julemusikk. Unger som teller ned dager, ønsker seg og drømmer seg langt vekk.
Spenningen som stiger jo nærmere vi kommer julaften, det er koselig, det.
Å si "natta" til ungene lille julaften, og høre hvordan de gleder seg... Det er lykke, det.
Vel, Brage er kanskje forbi det, men du skjønner hva jeg mener.

Når gavene er plassert under juletreet på lille julaften, og jeg er den eneste som er våken, da er det et øyeblikk med julemagi. Jeg liker stillheten, levende lys og følelsen alle gavene som ligger der og venter, og hva det bringer med seg.
Julaften morgen, når ungene finner julesokker og ser juletreet med gavene... Sukk, det er også et fint øyeblikk.

Så går det slag i slag, og plutselig er det middag, gaver, dessert og mer gaver og vips, så har alle lagt seg.
Beklager Grinch-tendenser. Føler jeg har fått en snev av jule-blues.
Det går over til neste jul. Ingen fare!

...og for all del, jeg hadde det veldig bra på julaften. Veldig bra.

Lillemor var ekstatisk, og gledet seg så hun neste ble helt svimmel.
Det er jo det som er julestemning.. Glade unger!
Takk og pris har jeg de mest takknemlige ungene jeg kjenner.

Tante Karianne er julenissens hjelper, og sørger for julesokker til hver jul.
Julesokker og julehefter.
Ungene elsker det!

Gabrielsen var med shopping, og har valgt sin egen skjorte.
Kanskje ikke overrasket over motivet?
Han har valgt sitt eget slips også. Med julemotiv.
Det viktigste er å føle seg fin!
Jeg synes du er råfin, ungen min!!

Kirka vår!
Det ble bråbestemt at vi skulle gå i gudstjenesten på julaften.
I fjor hoppet vi over, fordi det var litt misnøye med denne kirkegåingen. Vil jo at alle skal være gla'e på julaften.
I år kom det ønsker fra både den ene og andre ungen og ungdommen, og jeg kjente at det gjorde veldig godt.
Liker meg i kirken, og liker meg enda bedre på julaften.

Fullsatt kirke. Og Kampen kirke er ikke spesielt liten.

Sammen mamma og apekatten.
Han kosa seg, altså. Bare skapte seg litt for kameraet.

Svigermor og meg!

Mormor og Emilie Pemilie!

Sjekker svora!

Vi kjører full pakke, med pinnekjøtt og ribbe og disse medister-greiene.
Ribbe står inne i 24 timer, og den ble helt perfekt! Pinnekjøttet også.
Jeg elsker pinnekjøtt, og fyller ikke opp julemagen med noe annet. Bortsett fra mammas kålrabistappe, tyttis og sylteagurker.
Nam nam.

Gamlefar og veslegutten...

Venter og venter.....

God julemiddag!

Det beste med julekvelden, er å se glade unger som åpner gavene sine.
Jøye meg, for en deilig energi!

Meg og morra mi!

Svigermor og David!

Brage har handlet julegaver til alle, på egenhånd i år.
Kjede med perler til mor. Helt perfekt! Tusen takk, beibi.

"Hype"

Emilie ser på at mormor åpner en gave med noe hun har laget selv...

...det er så spennende!!

Brage fikk parfymen har ønsket seg. CrazyKid. *lovehim*

One Million!

Gavekort på Steam, var Gabriels største ønske. Han scannet gave-haugen etter noe som kunne ligne på konvolutt-størrelse.
Jammen fikk han det, ikke!

Gabriels andre ønske, var lego technic.
Gjett om han fikk! I bøtter og spann. Heldige ungen.
Han bygger og bygger, og har enda mer igjen.

Hva er dette??

Et rosa kamera!

Med dette blide fjeset, ønsker jeg deg en fortsatt god jul.

I dag har vi sendt svigermor videre til neste barn- og barnbarnfamilie.
Bopelen er ryddet, alle senger skiftet på, og gulvene vasket. Bortsett fra en raus touch of christmas, ligner stedet litt på slik jeg liker det .
Kjøleskapet er spist ned til normal standard, og det er plass til is i fryseren igjen.
David fant akkurat en boks med krumkaker han hadde oversett, så han har fått påfyll av juleglede.

Jeg, jeg liker hverdagen aller best.

Det var deilig med en luftetur 1. juledag.
Det kan fort blir noen innedager i juletida.
Ekebergturene har blitt skjøvet tilside for alt som skal ordnes og bli ferdig.

Da smaker det desto bedre når vi først får fart på beina.

Lillemor elsker det nye kameraet sitt!
Rosa, vannsikkert og støtsikkert. Perfekt for barn og tweens.
Tar superbra bilder, også. Med mange gøyale effekter, man kan pynte bildene med.

Gutten som fikk mammaen sin til å svelge noen kameler. Veldig hårete kameler.

Gabrielsen ønsket og ønsket seg så veldig et spill til jul.
Skikkelig lurt å ønske seg skyte-spill av hovedinnkjøperen som er anti alt som har med våpen og vold og oppfordring til uanstendige handlinger.
Jeg nektet i mange år å ha vannpistoler i hus. Jaa, jeg vet. Jeg kan gå litt mot ytterpunktene. Kan bli mye. Men det går bra, så lenge resten av meg er så perfekt *smiiler*

Men denne gutten tok i bruk en snedig metode. Det gikk ut på å nevne "navnet på spillet" i hver eneste setning han sa i fjorten dager før jul.
Hver eneste setning. Det var det eneste han snakket om i to hele uker.
Holdt jeg på å bli koko? Ja, det gjorde jeg.

Når jeg blir helt firkanta og fastlåst, så hender det at David må balansere litt.
Selv om han og jeg har ganske forskjellige standard på hva vi liker av spill, så bøyer jeg av når han prøver å snakke meg til fornuft og forstand i barnas favør. Jeg får tross alt gjennom det jeg vil ellers. Selv om det antageligvis er fordi jeg er close to perfect.

Så da spiste jeg kameler så hårballene skvatt, og kjøpte gavekortkodene ungen trengte.
Gabriel scannet gavene på julaften, og lette etter "noe som lignet på en konvolutt".
Gjett om han visste hva han hadde gjort, da....
Spillet var installert og klart før kl ti på julaften aften.
Vi vet hvor vi finner han, for å si det slik.
(Når det er sagt, så stiller vi inn alarmer for hvor lenge det er ok å spille. Litt koll må en anti-spille-mamma få lov til å ha)

Veldig deilig tur, og litt slitsomt.
Jeg elsker barn med røde kinn, som er slitne etter noen timer ute.

Min festlige mann. Not!

Skal ta et utsiktsbilde, ikke sant. Med mann og et barn.
Også står det en turgåer som har fått nye tights i bildesonen. Helt greit, jeg kan vente.
Så når han bestemmer seg for å gå, så gjør jeg meg klar til å ta et par bilder til. Foretrekker jo bilder som ser litt sånn "vi er alene i skogen" ut.

Så sier min veldig festlige mann "hvorfor står du og tar bilder av rumpa hans??"
Jada, høyt og tydelig. Ingen tvil om at joggeren med de nye tightsene tror jeg tok bildet av rumpa, og at den wannabe-sjalu mannen blei sur.
Haha, tusen takk Honey!

2015 ble året hvor Gabriels fiskeinteresse fikk god plass.
Vi har fisket mye, hatt en bratt læringskurve, og kost oss veldig masse!
Vi foretrekker å dra til Bygdøy på fisketur, og bruker Vippetangen til mer hurtig-fiske. Eller, hverdagsfiske, om du vil.
Alt til sin tid.
Guttungen fisker, dreper, sløyer og steker fisken selv.
*stolt mor* (tross alt jeg som har lært det bort, og gir meg selv en liten klaps på skulderen)

Vi har lagt igjen skinnende og blinkende sluk på havbunn, til verdi av en liten el-bil, skulle jeg tro.
Siden ingen av oss har lappen, har vi mer nytte av fiskeslukene.
Derfor har jeg allerede begynt å oppmuntre ungen til å fridykke etter sluker til sommeren.
Vi ligger jo og plasker i vannet på Bygdøy uansett, så hvorfor ikke gjøre litt nytte for oss.
Gabrielsen ser bekymret ut og nøler, mens det triller ut halvgode unnskyldninger."jeg er ikke så glad i å svømme akkurat der, jeg, mamma". "jeg er ikke så veldig glad i å dykke i sånn grumsete vann, jeg".
Gi meg et halvår til, så ser du bare hælene til Gabrielsen og meg selv, når vi svømmer ned på bunnen og leter etter de ekstra gode favorittslukene våre.
Det blir fint, det!

...evt, så sitter Gabriel på svaberget med en kaffe klar til mammaen sin, og dirigerer.
"synes det blinker litt, noen meter der borte, mamma.."

Jeg har en nabo, som å pleier å sammenligne gjester besøk med fisker.
Jeg tror det lyder noe slikt som at "Fisker og gjester begynner å lukte vondt etter tre dager".
Et raskt google-søk for å få det riktigst mulig, viser at det kan ha vært selveste Benjamin Franklin som sa dette på 1700-tallet. Videre er det noen som skal ha sagt at hygieniske forhold skal ha blitt bedre siden dette, men at sitatet har en viss gyldighet likevel.
Ja, det skulle man jo kunne tro.

Siden vi bare hadde gjest, som vi forsåvidt akkurat hadde sendt videre (intet nevnt om lukt!), passet det bra med en fisketur.

Været var magisk, friskt og vindtstille.
Knapt et menneske å se.
Bare oss på hele brygga, som fisket. Har vi aldri opplevet før.
Solnedgang....
Vi manglet bare en elg som svømte forbi, så kunne vi tro vi heller var på Nasjonalgalleriet.

Jeg gir meg over, hvilket perfekt sted vi bor!

Haha, lille mr. Eplekjekkk prøver seg på mammas lunkne kaffe.
Det smakte.... blargh!

Jeg er en sterk motstander av brus og andre sukkererstatningsdrikker, og foretrekker at kidsa drikker kaffe framfor e-stoffer.
Ungene (og andre) synes det er kjemperart. Jeg synes det er ulidelig logisk.
Kaffe til kidsa! (cola til røra).

Jeg oppfordrer ikke til kaffedrikking, altså. Men jeg tillater det. Any time!
Tillater brus, også, hvis det er brus-anledning. Men liker det ikke.

Det ble ingen fisk. Men det var en fantastisk tur.
Vi bare flira og lo. Det var deilig å se havet igjen, og Gabriel fikk stilt den verste fiske-hungeren sin.
Det kan hende det blir årets siste fisketur, men hvem vet?? Det er jo flere dager igjen.

Fine, gode fiskergutten min!

Noen få ekslusive, fikk hjemmelaget vaniljeessens og hjemmelaget vaniljesukker i år.
I oktober laget jeg vaniljeessensen (link), og den har stått og gjort seg rund og god fram til jul.
Jeg synes det er litt koselig å lage ting, og jeg synes det er veldig gøy med nye prosjekter.
Vaniljeessens laget jeg for første gang i år. Har en flaske selv også, men har ikke prøvd den enda.
Det er en ganske god følelse, å bare ha den der på hylla.

Vaniljesukker er et must, og jeg har kun brukt hjemmelaget i noen år. Hvis man først begynner med det, går man ikke tilbake til kjemisk fremstilt vaniljesukker.
Det jeg bruker hjemme, pleier jeg å lage av restene (kvistene) av vaniljestengene. Jeg bruker frøene til etter eller annet, også har jeg stukket kvistene ned i et norgesglass med sukker. Det blir smashings!!

Til jule-vaniljesukkeret har jeg brukt både frø og stenger. Skal det være så skal det være, liksom.
Det har gjort sukkeret litt fuktig, men det går bra. Det er ingenting å si på smaken eller lukta.

100% tilfeldig dandert på et stettefat. Selvsagt lå konglen med et gulldryss på, og julekulene der fra før. *blafre* jeg bare slang det sammen.

...jeh, I know. Barnerumpe. Det går bra.

Har du sett så vakre jenter!??
Den lille med blå lue har Emilie laget på skolen. Den er så utrolig vakker!!
Mormor'en fikk den i julegave... Jeg spurte om å kjøpe den for en hundrelapp, men da fnøys hun det bort. Den mormor'en, altså...

Den andre jenta har jeg laget selv, og hun blir hos meg. *fnis, føler meg veldig morsom. DIY, liksom*

Veslas hjemmelagede julestjerne.
Mormor'en var så heldig å få den, også...

Emilie fikset sammen en julegave til Martine.
Med litt sjokolade i trillevogna.
Blir så vakkert, atte!

Det ble butikkgaver også, noe ungene bare eeelsker å være med på. Not.
Men, på korte turer, med riktig lokkemiddel går det veldig bra.
Yoghurtis er populært å lokke med. Er det ekstra strevsomt, slår vi til med litt topping også. Da kan jeg få dem med på hva som helst.
Helt ærlig, så har jeg tålmodige unger. Har aldri noengang hatt en unge som har lagt seg ned og grått, eller trasset seg ut av noen butikk.
Som nevnt, hvis man planlegger lurt og har pitstop'er ungene liker, så går det meste som er drøm.

De har dessuten talent til å finne seg en trapp eller stol å sette seg ned på.
Lure unger!

Vi har hatt et miniatyr-besøk av den godeste babyen i hele landet!
Over fire uker siden sist, det er ulidelig lenge.
Har savna det lille menneske så massse. Ekstra godt å få litt romjulskos.
BabyKristine setter setter seg godt til på fanget. Tenk så heldig man kan være...

Mummi-lotto!
Vesleungen er ganske god på mummi-navn også. Sier ihvertfall ja og nei, ganske så riktig.
Gøyalt når man kan gjøre ting sammen.

Kusine-kos!

Velkommen til sirkuset!

Mye lyd, og mye kos.
Akkurat slik vi liker det...

Koser seg litt på Onkel-fanget i pysjen, før de drar hjem.
Det er rart, hvordan alt blir morsommere og livligere rett før man må dra.

Takk for verdens koseligste besøk, og takk for at vi fikk kose litt med baby-Kristine!

Gullungen til tante!

Takk for det siste året, måtte det nye bli fredfullt, rolig og fylt av glede.

Når det først er nyttår, så er det en fin mulighet til å tenke gjennom hva man har i livet som ønsker mer av. Og hva man ønsker mindre av.
Jeg elsker hver eneste dag. Hverdager, helger, ferier. Jeg gleder meg til å stå opp til den første kaffekoppen, hver eneste dag. Jeg er aktiv, og liker at det skjer ting. Jeg elsker å gå, og sorterer flest og best tanker da. Jeg har tenkt å fortsette å lage matpakker til ungene, og å mase på dem når det trengs.
Jeg prøver så godt jeg kan å være "ja"mamma, men kan ikke være det hele tiden. Tross alt så kan ikke livet bare være morsomt *blunkefjes*.
For en jente som liker å leve et rolig og harmonisk liv, så er det bare å smile, og rusle stødig videre.
For det meste er jeg veldig fornøyd med livet. Det går stadig framover.

I 2015 fikk vi kastet på oss litt for mye av det gode.
Det var det ene etter det andre, og jeg følte at jeg såvidt rakk å trekke pusten før det var noe nytt.
Kan ikke huske å ha hatt et så turbulent år på lange tider.
Det som er bra? Jeg stod støtt i hver eneste sak som skjedde, føler alt ble håndtert veldig bra, og jeg klapper meg selv på skulderen. Vi klarer alt!

Personlig vekst som er ønsket av meg selv for meg selv, er å være mer åpen og litt mer sosial. Det tror jeg kunne vært kledelig.
Jeg har så mye på hjertet, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det ut. Se der, nå var jeg litt åpen. Og vi skriver bare 1. januar. Jenta si, det *smiler*.
Sosial...Ja, der har jeg mye å gå på. Jeg vil le mer, skravle mer, tøyse mer, være litt mer crazy. Når jeg først drømmer, så kan jeg jo godt drikke langt mer musserende vin også. Det mener jeg at jeg drikker alt for lite av.
Har litt av hvert å tenke på, her altså.

Jeg ønsker hver og en, alt godt!

Emilie har fått legodilla.
Plutselig våknet legointereressen.
Veldig koselig denne "jente-legoen", altså. Kjenner det klør litt i fingrene mine også.

Vi hadde en stille og rolig nyttårsaften hjemme.
Akkurat slik vi vil ha det.
Vi bakte pizza, så en film og holdt stjerneskudd.
Emilie tusla i seng tidlig, og kom opp igjen for å se på rakettene.
Gabriel holdt ut til syv minutter over tolv, da spurte han om han snart kunne få legge seg.
Det er mer enn innafor med sånne nyttårsaftener!

Tror faktisk det klør litt i Martine-fingrene, også.
Emilie syntes det var kjempekoselig å bygge lego sammen Martine.

Gabriel bygger ikke jente-lego, bare så det er helt klart for alle!

Ungene på vei til fest!
Så fine *sukk*

Hele haugen med unger!
Love U!!

Jeg fikk de vakreste blomstene av en nabo. *takknemlig*
Det er så fint med avskårne blomster.
Jeg kan absolutt kjøpe meg selv mer blomster i det nye året. Der ligger jeg faktisk på 0, så det skal ikke så mye til for å øke forbedringskurven.

Vesla koser seg med den nye legoen sin.
Hun fikk litt penger i julegave, og har råkosa seg med shopping.
"Mamma, tenk at jeg ikke har oppdaget lego før nå".
Det er så deilig med unger som koser seg!!

Tante-kusine Gro postet dette bildet på fb'em sin, med teksten "nyttårsforsetten min".
Jeg hermer og lar meg positivt påvirke.
Bilde over er nyttårsforsetten min, også!

"Be a nice human"
Det beste vi kan være!

Endelig fikk Vesla gå tur med Ronja.
Hun har savnet favoritthunden sin så mye, at det knapt kan forståes. Det er lett for meg å si "joda, vi skal få sett henne snart". Men det er jo faktisk ikke lett, så lenge ingen sørger for det.
De bor mer enn et steinkast unna, så Emilie kan ikke reise dit selv.
Nå rett før jul skjønte jeg at det var kritisk for Lillemor å få sett voffsen, så da var det bare å gjøre det.

Emilie har telt ned dager, og timer til denne dagen. Og vært livredd for at noe skulle komme i veien. Heldigvis klaffet alt denne gangen, og det ble tur med verdens fineste hund.

Det er mange pinner å gnage på, og mange små stopp.
Enhver stopp er en mulighet til å kose litt. Stopp er bra.

Lille vakre voffen. Allerede i 90åra, hvis vi regner hundeår. Ser ut som en valp i fjeset sitt, enda.
Morsomt å leke med snøen!

Lille vakringen min!
Fornøyd på vei hjem etter luftetur med Ronja. Det er godt å få stilt savnet litt.

Snø i lufta på vei hjemover.

...eller...et lite snøfilter, lagt på av PicMonkey. Et enkelt bilderedigeringsprogram.
Det blir helt klart litt mer stemningsfullt og "cozy".
Det må da være lov :).

Vi bor på den koseligste lille plassen i hele Oslo.
Her er det godt å bo!

Her kommer den kalde, fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Lailailailailailailailailailailailai
Lailailailailailailailailailailai

- Jokke og Valentinerne

Ja, nå lukter det vinter ute.
Jeg tror jeg liker det ganske godt, jeg.

Det er ingen nyttårsforsett, men det var på tide å komme igang med lange og gode turer.
I desember skjedde det så mye, og kveldsturer ble det for lite av.
Lille Gabrielsen etterlyste det stadig, og min samvittighet ble tyngre.

NÅ, nå er vi igang!!

Vakreste byen, selv i smågrått snøvær.
Det er så deilig stille når det er snø i lufta.

Spennende med snøfnugg...

Årets slutt er verken en slutt eller en begynnelse,

men en fortsettelse,

med all den visdom som erfaring kan fylle oss med.

Hal Borland

-I always say you have to look for things
in places you wouldn´t expect to find them.

Sagt av kunstneren selv, Tony Oursler.
Denne kunstinstallasjonen i Ekebergparken overrasker, forundrer og skremmer.

Før så var dette et pausepunkt etter lange bratte bakker, nå vil ikke Gabriel stoppe her lenger. Han tar heller siste bakken, for så å ta en pause.
Vet ikke helt hva jeg skal si om denne... Den gir meg ikke akkurat en god følelse.
Jeg blir ganske fascinert over hvordan noen kommer på å lage dette her. For det er faktisk ganske fascinerende!

Jentene stod som målbundet. Tittet og tittet.

Istapper!!
Nå har endelig istappene kommet!
Lykke...
Emilie elsker istapper.

*s m a s k*

Se på fornøyd ektemann, da!
- say no more.

Sørenga by winter.

Det var tre-fire minus da vi gikk hjemmefra. I Ekeberg-området var det helt fint og deilig.
Kaldt i kinna, men sånn skal det jo være.
Nede på Sørenga var det en så bitende iskulde, at det var som å gå inn i en annen verden.
Til og med speilrefleksen min sluttet å virke.. Objektivet frøys.
Jeg hadde bare fingre da jeg tok bilder, og jeg kan ikke huske å ha hatt så kuldevondt i fingrene på årevis og årevis.

Moro med vær!
Så lenge vi kan gå inn og varme oss når vi vil det.

Se!
Det var isklart vann, og mye å se på bunnen.
Masse penger!
Planlegger å komme tilbake med fiskestang og magnet. Det gjør nok susen.

Et bad, noen?

Jeg har isbadet flere ganger. Sånn hugg hull i isen, hopp ned i isvannet-badet.
Husker det som kjempegøy! Rullet rundt i snøen med lite klær har jeg også gjort litt av.
Nå rister jeg på hodet, og skjønner ikke hvordan jeg orket.
I n g e n t i n g hadde lokket meg ut i isvannet nå.

Vakringen min!

Takk for en lang og deilig tur!
Jeg er klar for ny, når som helst.

En dag ferie til for ungene, så er hverdagen 100% på plass. Vi liker hverdager, også.

L i l l e b r o r !!!
Jeg er så stolt av deg! En dag bare må du lære meg å krysse øynene på den måten! *fnis*

Vi har pølsefest hos mammaen min en dag i uka. Dette har pågått i årevis og enda flere år. Heldigvis har sjefen begynt å variere pølser med litt normal mat, og det synes enkelte er helt toppen.
Det var egentlig ikke poenget, men tusen takk for det mamma. Jeg liker nesten alt annet enn pølser.

Denne pølsedagen dukket altså min beste Lillebror opp!
Det var koselig, det!
Han tok veien fra Munkedal (Uddevalla) for et lite ettermiddagsbesøk.
Heldige oss!
Lang vei, men så hadde han jo oss som gulrot, da *smiler fornøyd*.

Go'e mammaen min!

Lille Gabrielsen hadde tid til å titte opp fra skjermen sin et lite øyeblikk.
Gullungen min!

Spille kort med Onken - det beste som finnes!
Han lærer bort jukse-triks du ikke ante fantes.

..også sier han så mye rart...

Emilies faste plass. Jentungen blir større, men det er alltid plass.
Finingene!

Frisør-onken!
Er Emilie litt tvilsom i blikket? Det kan jo være fordi hun vært hos Onken Frisør før.

Synes det ble riktig så fint!

God helg!

Det er ikke hverdagskost at noen av ungene her i huset får lov til å være enebarn.
På fredag dro Brage til Martine, og Gabriel var på mormor-besøk.
Emilie Pemilie ble plutselig enebarn, og var ikke lei seg for det.
Det er nok hun som liker det best, også.
Koselig med alene-tid!

Vaffel-middag!!

Jeg synes det er litt snålt å spise vafler til middag. Kan gjerne spise vafler når det er middagstid, men synes det er bittelitt rart å kalle det middag.
For David så er det helt normalt med vafler til middag, så da blir det sånn. En sjelden gang. Ungene, de elsker det!

Når Emilie er enebarn, ser vi på en film, rigger til med vaffel-utstyr i stua, og koser oss masse.
David er vaffelsjef, så Emilie og jeg kan bare kose oss.

..det var en liten terskel å steke vafler i stua første gangen. Litt sånn "uææ, alt det stekefettet??"
Men man venner seg som kjent til alt, og nå synes jeg vaffelfest i stua er helt innafor.

Kose-museungen!

Smør og brunt sukker er best!!
Ellers har vi det meste, nugatti, rømme, krem, syltetøy...
Ingen skal legge seg hverken sultne eller usøtede.

Nugatti-lykke!

Koseklær, sofasveis, masse kos...

Deilig med en kveld, hvor vi bare kosa oss.
Ikke det at det er spesielt mye stress hos oss, men på fredag gikk skuldrene godt ned.
Det liker vi!

Vi spilte noen runder Geni, og det er jo bare veldig morsomt!
Vi spiller brettspill i perioder, og nå er vi inne i et brettspill-sig. Alle liker det, og det er jo ganske gøy.
JuniorGeni er bra. Enkelt og greit, med fine spørsmål. Ting som har vært for vanskelig før, er nå midt i blinken.
Så har vi testet noen spill vi har hatt liggende, og der har det vært litt mye regler. Når fem stykker må lese reglene, og vi fremdeles klør oss i hodet, da er det ikke så fristende.

Vi spiller videre, med de spillene vi liker!

Julemarked

Julegranstenning

Glade jul

DIY juletre!

Det skjer saker og ting

Pyntejentene

Kongler pyntet til fest

Vri åtter

It's beginning to look a lot like christmas

Julegodt

Vel overstått

Ut på juletur

Årets siste fisketur?

Jule-DIY

Baby-romjulsbesøk

Godt nyttår!!

Hundekos

Her kommer vinteren

Fasjonabelt besøk!

Enebarn for en kveld