Fall off a bridge,
it hurts less. "
Jeg har hatt kjærlighetssorg en gang i livet.
Jeg var nitten år, sjenert og dødsforelska. Forholdet varte i 6-7 mnd, og på de månedene måtte jeg gjennom en rekker pinsler. Jeg turde ikke mene noen ting, og var enig i alt. Derfor havnet jeg på stadige hytteturer med alle vennene hans, som snakket om ting jeg ikke skjønte meg på. Jeg var båtferie med familien hans, og i selskaper på brygger rundt omkring langs sørlandskysten. Jeg ville så gjerne passe inn, og fikk det ikke til. En enkel jente fra Kampen, kastet ut i et liv hun ikke hadde greie på. Men, jeg ga alt. Over vann og under vann.
Så ble det slutt.
Hele verdens raste, jeg gråt og han gråt. Da han var ferdig å gråte etter en natt, fortsatte jeg i seks måneder til. Jeg gråt ikke fullt så lenge heldigvis, men det tok hele seks måneder før jeg erklærte meg selv klar til å møte verden og nye eventyr.
Det var helt forferdelig. Jeg trodde aldri jeg skulle bli den samme igjen.
Jeg husker alle som forsøkte å trøste meg.
"Det blir bra"
"Det går over, vet du".
"Det er mange fisk i havet"
"Du finner deg fort en ny"
"Du som er så ung.."
Det gjorde det bare verre, og jeg hadde lyst til å rope "Ingenting blir bra noengang, og det er bare han jeg vil, og ingen andre og jeg er ikke så ung, jeg er nitten år!!!"
Kjærlighetssorg er smertefullt, og det er antageligvis mindre vondt å falle fra en bro.
Sånn føles det.
Nå ser jeg tilbake på denne sommeren og historien med et smil.
Det var dramatikk, mye moro og alltid fint vær og mye vin.
(vi hadde det veldig moro på båttur, eller hva Anne-Lene? )
Når barnet mitt har vondt i hjertet sitt, har jeg vondt.
Jeg skulle ønske jeg kunne ta smerten hans og bære det selv. Det hadde vært best.
Å se på han hvor vondt det gjør, høre den lave stemmen som sier "kan jeg få være litt alene".. Det er ulidelig. Jeg skulle så gjerne tatt det vonde for han.
Midt i alt så er han så klok og sier fine ting. Blir veldig stolt, midt i alt som er trist.
I går var det en veldig trist dag.
Heldigvis blir det littegrann lettere når natten er over og dagslyset kommer.
Han spurte meg i går om jeg hadde noen tips til å komme gjennom det.
De eneste tipsene jeg har er det som fungerer på meg selv når livet er litt brutalt.
Å være i bevegelse så ikke tankene får overtaket, og å la det ta den tiden det trenger.
Å savne, å rase, å ønske, å drømme, å være sint. Alle disse følelsen som kommer og går.
Plutselig en dag, merker man at det er litt letter. Og enda litt lettere.
En dag ler man, og gjør ting uten at de tankene er der hele tiden.
Det blir heldigvis bra.
I dag har han ryddet rommet og sortert klær. Ryddet resten av leiligheten (!), og tatt med seg Gabriel ut og trent. For en gangs skyld så kunne den lille broren passe litt på den store broren.
Begge guttene kom og møtte meg på jobb i dag. Heldige meg!
Nå er han på trening med amerikansk football-laget sitt. Venter han ganske sliten hjem hvert øyeblikk.
Så er det kvelden igjen, og jeg ønsker han en natt med søvn og fredelige tanker.
Skal sende en sms til Ole Lukkøye og be han fly forbi med litt ekstra drømmestøv i kveld.
Det passer fint nå.
Bragus Fantastikus!
Alltid like kul og kjekk!
Gabriel og Brage spiller Madden sammen, amerikansk football-spill.
Sport og idrett er ca det aller verste den lille broren kan tenke seg. Men i dag var det nødvendig.
Så da ble det amerikansk football.
Mine utrolig fine gutter!
Stolt så det holder!!
Alt blir bra, gutten min.
De første dagene er verst. Vi skal komme oss gjennom alt, dag for dag.
Jeg skal la deg få være i fred når du trenger det, og jeg er her når du trenger det.
Alt blir bra!
Du er min vinner!
Innlegget er lest og godkjent av Brage.
it hurts less. "
Jeg har hatt kjærlighetssorg en gang i livet.
Jeg var nitten år, sjenert og dødsforelska. Forholdet varte i 6-7 mnd, og på de månedene måtte jeg gjennom en rekker pinsler. Jeg turde ikke mene noen ting, og var enig i alt. Derfor havnet jeg på stadige hytteturer med alle vennene hans, som snakket om ting jeg ikke skjønte meg på. Jeg var båtferie med familien hans, og i selskaper på brygger rundt omkring langs sørlandskysten. Jeg ville så gjerne passe inn, og fikk det ikke til. En enkel jente fra Kampen, kastet ut i et liv hun ikke hadde greie på. Men, jeg ga alt. Over vann og under vann.
Så ble det slutt.
Hele verdens raste, jeg gråt og han gråt. Da han var ferdig å gråte etter en natt, fortsatte jeg i seks måneder til. Jeg gråt ikke fullt så lenge heldigvis, men det tok hele seks måneder før jeg erklærte meg selv klar til å møte verden og nye eventyr.
Det var helt forferdelig. Jeg trodde aldri jeg skulle bli den samme igjen.
Jeg husker alle som forsøkte å trøste meg.
"Det blir bra"
"Det går over, vet du".
"Det er mange fisk i havet"
"Du finner deg fort en ny"
"Du som er så ung.."
Det gjorde det bare verre, og jeg hadde lyst til å rope "Ingenting blir bra noengang, og det er bare han jeg vil, og ingen andre og jeg er ikke så ung, jeg er nitten år!!!"
Kjærlighetssorg er smertefullt, og det er antageligvis mindre vondt å falle fra en bro.
Sånn føles det.
Nå ser jeg tilbake på denne sommeren og historien med et smil.
Det var dramatikk, mye moro og alltid fint vær og mye vin.
(vi hadde det veldig moro på båttur, eller hva Anne-Lene? )
Når barnet mitt har vondt i hjertet sitt, har jeg vondt.
Jeg skulle ønske jeg kunne ta smerten hans og bære det selv. Det hadde vært best.
Å se på han hvor vondt det gjør, høre den lave stemmen som sier "kan jeg få være litt alene".. Det er ulidelig. Jeg skulle så gjerne tatt det vonde for han.
Midt i alt så er han så klok og sier fine ting. Blir veldig stolt, midt i alt som er trist.
I går var det en veldig trist dag.
Heldigvis blir det littegrann lettere når natten er over og dagslyset kommer.
Han spurte meg i går om jeg hadde noen tips til å komme gjennom det.
De eneste tipsene jeg har er det som fungerer på meg selv når livet er litt brutalt.
Å være i bevegelse så ikke tankene får overtaket, og å la det ta den tiden det trenger.
Å savne, å rase, å ønske, å drømme, å være sint. Alle disse følelsen som kommer og går.
Plutselig en dag, merker man at det er litt letter. Og enda litt lettere.
En dag ler man, og gjør ting uten at de tankene er der hele tiden.
Det blir heldigvis bra.
I dag har han ryddet rommet og sortert klær. Ryddet resten av leiligheten (!), og tatt med seg Gabriel ut og trent. For en gangs skyld så kunne den lille broren passe litt på den store broren.
Begge guttene kom og møtte meg på jobb i dag. Heldige meg!
Nå er han på trening med amerikansk football-laget sitt. Venter han ganske sliten hjem hvert øyeblikk.
Så er det kvelden igjen, og jeg ønsker han en natt med søvn og fredelige tanker.
Skal sende en sms til Ole Lukkøye og be han fly forbi med litt ekstra drømmestøv i kveld.
Det passer fint nå.
Bragus Fantastikus!
Alltid like kul og kjekk!
Gabriel og Brage spiller Madden sammen, amerikansk football-spill.
Sport og idrett er ca det aller verste den lille broren kan tenke seg. Men i dag var det nødvendig.
Så da ble det amerikansk football.
Mine utrolig fine gutter!
Stolt så det holder!!
Alt blir bra, gutten min.
De første dagene er verst. Vi skal komme oss gjennom alt, dag for dag.
Jeg skal la deg få være i fred når du trenger det, og jeg er her når du trenger det.
Alt blir bra!
Du er min vinner!
Innlegget er lest og godkjent av Brage.
