Har du møtt vårt lokale esel?
Det heter Tussi, og er så vakkert som et esel kan være.
Det bor på Kampen barnebondegård hele året, bortsett fra i jula.
Da bor det i Betlehems-stallen på Jernbanetorget.
Alle burde ha et lokalt esel, det er faktisk innmari koselig.
Kariannen og jeg er hver vår motsetning til eselet. Vi er hverken sta eller vrange, og ikke sparker vi med bakbeina.
To lodne kaniner, er vel mer likt oss. *fnis*
Kariannen, Svarten og Vesla.
Alpakka-lamaen Anton og Lillemor.
Lamaen er verdens søteste, godeste og fineste - helt til den spytter på deg.
Tror den har spytta etter alle ungene, for de holder god avstand.
Den er så søt, og jeg syns litt synd på den.. Den vil sikkert bare leke, også spytter den i glede, og plutselig vil ingen leke med den. Det er nok ikke bare-bare å være en lama.
To små fine jenter!
"Vennskap er kjærlighet uten vinger"
- Georg Gordon Byron
....eh, kjære? Har vi ikke vinger?? Det har ihvertfall du!
Emilie Pemilie og ny-hesten Vulkan.
Litt skeptisk i stallen.
Godt med ei hånd å holde i.
Jeg kjenner jeg fikk et ekstra bankende hjerte for fine, store Vulkan.
Den lot meg kose, og prate, og dyttet meg godt på skulderen.
Tar det som et tegn på at vi ble forsiktige venner.
Yo-girl!
- Hvordan staver man kjærlighet? spurte Nasse Nøff.
- Man staver ikke kjærlighet, man føler den, svarte Ole Brumm.
- Man staver ikke kjærlighet, man føler den, svarte Ole Brumm.
Vi koser oss veldig sammen.
De lange og rolige tirsdagene er de beste.
Jammen er vi heldige, som har hverandre. *takknemlig*
Fnisejenter!
De to, fine jentene, altså! De er bare gode som gull. Ubetinget kjærlighet!
