Rampejenter!
Brage har fått ei venninne, som skulle besøke oss for første gang.
Jeg vil gjerne at folk skal føle seg velkomne, og få noe de liker å spise. Så da tok Brage en sjekk for meg.
"Hun spiser alt utenom erter".
Da var det ikke annet å gjøre enn å kjøpe erter til middagen. Det er faktisk aller første gangen jeg kjøper erter, tenke seg. Jeg er superallergisk mot erter, og David spiser det heller ikke. Ikke en naturlig del av vårt kosthold, som du skjønner.
Da vi skulle spise, satte vi fnisende ned et liten skål med erter til Anna.
Hun tok det så pent, at jeg mistenker at Brage har tipset om den umulige morra si.
Jeg spurte etter middagen om det var greit eller teit med ertene.
Det var faktisk LOL. Hilsen ungdommen. LOL med ponktom - korrekt stavet, på ungdomsk.
Jeg er litt usikker på hvor på morsom-skalaen LOL er, men jeg håper det er innafor.
Brage og Anna!
...fine, ikke sant?!
Emilie gjør lekser, og Anna ser på babybilder av Brage.
Hvor sjarmerende er ikke det, da?
*sukk...*
Vesla får hjelp til matteleksene.
Fnisingen og kodeord "mamma kommer", gjør at jeg mistenker noen snedige snarveier.
Ingenting så godt som å høre unger (ungdom) som koser seg.
Jeg elsker fnising og latter!
Morsomt spill, enkelt og raskt (noe som passer for meg).
Det var veldig koselig å møte deg, Anna! Vi ses plutselig.
Stakkars lille, litt syke gullungen min!
Gabrielsen har ikke vært i form hele uka, og har til og med en dag hjemme fra skolen. Han liker at ting er som det skal være, så han var raskt tilbake på skolen.
Han sier selv at det delvis dreier seg om man-flue, og han elsker å prate om hvor han har vondt. "Please call 911", har jeg nok hørt noen hundre ganger de siste dagene.
Han er utålmodig og god og veldig tapper. Jeg er veldig stolt av lille Gabrielsen. Jeg ser jo at han ikke er frisk, samtidig som han tuller med man-flue og klager og hoster. Søtnosen min!
Tannlegens skrekk!
For to ukers tid siden, skrev jeg om det skrekkelige tannlegebesøket til David. Tre tannleger som jobbet med å trekke ut en vrien tann.
Den ene holdt fast hodet hans, den andre sa "dette går ikke" og "kjevebeinet kan knekke" , og den tredje sa etter at trekkingen var ferdig - "jeg holdt på å begynne å gråte" .
Etter dette så har David hatt så vondt i hodet. Han har syntes det har vært litt rart at det skulle være såå vondt.
Tannlegen hadde tilbudt han sterke smertestillende, men det hadde han takket pent "nei" til. (Jeg måtte nevne for han at når tannlegen tilbyr sterke piller, så forventer de smerter.) Han har spist paracet'er og ibux'er i to uker, mens han ventet på kontrolltimen.
Gjett hva?!!
Dette stakkars kjevebeinet hans, det var bristet! Gosh, altså.
På kontrolltimen hadde tannlegen plukket ut skjelettbiter.. Jeg ble helt rystet da jeg hørte det. Det er litt forskjell på smerteterskel rundt omkring.
Tannlegen fortalte David at hun hadde hatt mareritt om tanntrekkingen, og at det var den verste trekkingen hun har vært med på. "Jeg har også hatt mareritt", svarte David.
Hun skal nok være glad det var han som satt i den stolen, den dagen. Jeg hadde ikke blitt sittende under sånne omstendigheter... Jeg tror kanskje jeg rett og slett hadde besvimt.
Midt oppi alt, så gror det visst bra sammen, kjevebeinet.
Det er jo bra!
..stakkars....