Vi prøver igjen, en eller annen gang må da vannet være fritt for is.
Hvis ikke så får vi luftet fiskestanga.
Godt å få seg en liten tur ut, uansett.
Det merkes på været at det nærmer seg våren.
Masse folk ute og gikk.
Oransje kunst ved kaia.
Vet ikke hva eller hvem, men artig er det!
Kose-jenter!
Gabrielsen var ikke helt i topp-form i dag, men orket å pusle sammen fiske-stengene. Han er ganske rutinert, lille ungen.
Og tenk, fjorden er helt isfri!
Yay!
Lille museungen min!
Mammaen min!
Alltid et strikketøy i veska.
Det var flere enn oss ute i dag. Første gangen siden sent i høst, at vi ikke har stått aleine her.
Koselig med selskap, bortsett fra at disse fiske-proffene har en tendens til å dra opp flere fisk enn oss.
Det er også de som får selskap av nærgående måker, så ikke så vondt at det ikke er godt for noe *smiler*.
Når jeg kaster, og Garbiel sier "det er en bra start, mamma".
#denfølelsen.
Jeg elsker å fiske, men jeg er nok litt redd av meg. Redd for deise til noen, redd for kaste sluken i fjeset på noen, redd for å kaste stanga på sjøen...
Etter noen kast går det bedre, og da vi ga oss, hadde jeg kastet flere kast, på mange-mange meter. *fornøyd*
Ungene koser seg, og vi gleder oss til det blir varmere!
Litt frosne fingre i dag.
Beibi-girl!
Strikke-mammaen min!
På vei hjem møtte vi disse vakringene!
Nå koser jeg meg stort, når de små blomstene begynner å titte opp. Det er knopper på trærne, og snart kommer museørene fram.
Har jeg nevnt før at jeg elsker våren, når naturen våkner??
Det gjør jeg, big time!
God søndagskveld!