Gabrielsen og jeg rakk en snartur i hagen vår på søndag formiddag.
Selv om vi bor midt i byen, så har vi den flotteste hagen - Botanisk hage.
Litt frekt kan hende, men for oss så er den vår. Hjertet mitt banker litt ekstra for hagen vår, og jeg har mange minner herfra. Nå er det en mulighet for at andre også føler det slik, men det velger jeg å knipe begge øynene igjen for.
Så enkelt gjør vi det!
...det eneste jeg synes er litt komplisert med hagen vår, er at det er så mange vektere der som ikke lar oss gå rundt på gresset... Det har jeg aldri satt så pris på. Men, gresset blir vakkert å se på, om ikke annet.
Og det skal sies at det er et par områder som er til for bare føtter og piknik.
Sist vi var i Victoriahuset, var det noen som hadde satt ut noen tropiske salamandere her, som vi var så heldige å få se.
Det var derfor vi stakk innom her, i håp om å se de igjen.
Vi fikk ikke øye på noen salamandere, eller andre levende dyr. Kanskje neste gang. Moro med små skattejakter.
Victoriahuset ble designet for å huse Voctoria-vannliljen. En ekte bit av Amazonas, her på lille Tøyen.
Det er en så deilig følelse å gå inn i dette huset.
Kledd til vinter, rett inn i tropevarmen. Fuktig og godt.
Helt herlig!!
Til om med kamera mitt blir forvirret.
..skulle jammen hatt på en liten sommerkjole, og lagt meg til på kanten. Og vippet med en fot i det tropiske vannet *drømmer meg bort*.
Gullungen min!!
Godt kledd i tropevarmen.
Ungene mine har vokst opp på museer rundt omkring. Endelig føler jeg at de har begynt å utforske og sette pris på det på egenhånd.
"Mamma, se her", "Mamma, leste du det?"
Før var det jeg som dro i armen og ville ha oppmerksomheten deres.
Museer er stas! Det er alltid fint å lære litt nytt.
Det er så vakkert, der.
Absolutt alt er vakkert, til og med røttene...
Victoria-vannliljen og lykketreet - med kakaobønner!
Visste du at vannliljebladene er en av verdens raskest voksende blader?? De kan øke diameteren på 35 cm i døgnet. Det er hardcore!
Visste du at de hadde store pigger på undersiden? For å beskytte seg mot planetspisende fisker og annet liljeskrømt.
Plantene i Victoriahuset er verdt å dra å se på.
Utrolig fin stemning der. Skulderne senkes i det man går inn i regnskogen.
Lassevis med kjøttetende planter i forskjellige varianter.
I dette siderommet - epifyttrommet, vokser planter som vokser på andre planter uten å snylte på dem.
Orkideer, kjøttetende planter og planter fra ananasfamilien.
Det er veldig fascinerende å se planter man finner i blomsterbutikken, som vokser i liksomnaturen.
Får ihvertfall en liten feeling av det.
Trope er nice!
Gabrielsen er veldig fascinert.
Han likte skikkelig dårlig at jeg tok på en plante han mente kunne være giftig. Han ble faktisk ganske irritert på meg. En lang stund senere, skulle jeg gi han en kjeks. Da tittet han skeptisk på meg, og lurte på om den hånda jeg holdt kjeksen med, var den jeg hadde tatt på planta med.. Ha ha, det er ikke bare tropiske planter som er fascinerende. Har en plante på 12 år, som er ganske fascinerende også. *fniser*
Han kan være urimelig streng med meg noen ganger, må jeg få si. Det hender jeg er litt i tvil om hvem som oppdrar hvem. Men, det går bra!
En deilig liten tur til Amazonas på søndag formiddag.
Ja takk, gjerne mer!
- Botanisk hage, Victoriahuset.
Ps.
Kathrine, en liten erstatning mens du venter på selveste regnskogen?
Kan jo lukke øynene og glemme veggene rundt :).