Vi tror kanskje vi så linerla i Sarp, i helga.
Det er ikke helt hundre prosent sikkert, men vi er ganske sikre.
Morfar er ekstremt usikker, stakkars.
Det er nok fordi han pleier å se henne først. Og så, kommer jeg til hans hage - og ser'a først.
Det er urettferdig, det.
Det samme skjedde for ti-tolv år siden.
Jeg så linerla først, på morfars område....
Han snakker om det enda, stakkars, fine morfar.
Ingenting, gjør meg gladere!!! *ekstremt barnslig*
Jeg elsker også, å slå morfar i Scrabble. Men, han gir ikke bort seire gratis, for å si det sånn.
Han vinner alltid med mange poeng. Sånn, hundrevis.
Det minste, er at jeg kan få linerla, liksom.
Han kan beholde scrabble - der vinner tross alt den med skarpest hjerne.
Så kan jeg få linerla..
Tusen takk!
Jeg gleder meg til gresset blir grønt og fint.
...og til trærne får blader, og blomstene blomstrer.
Nå kommer den fineste tida!
Syrinbuskene utenfor hos oss, har fått store, fine, grønne skudd. Det er jo litt spesielt med syriner, da...
Det pleier jeg å si med de fleste blomstene, men det går fint.
Gabriels favoritt-kommentar, når jeg beundrer alt som gror, er "mamma, det er jo bare en plante".
Hi hi, det synes han er like moro, hver gang.
Vi er inne i en god strøm av rolige dager, og det liker vi. Inmmari godt!
Det var på tide, og det smaker bra.
Verdens koseligste kusinebesøk!
I morgen får vi stor-fint fetterbesøk i Oslo, det blir bra!
Ett år siden siden sist, allerede...
Da er det bare eldste-fetter igjen, og det er mye mer enn et år siden.
Håper veiene våre snart krysses!
