Gjør det selv, dypp hårendene i en smashings hårfarge!
....det betyr altså DIY Dip Dyed Hair.
Det e'kke så farlig med hår. Det vokser jo ut igjen...
Jeg har et løssluppent forhold til hår og hårfarging, og ser ikke noe annet enn veldig moro, å farge tuppene til Lillemor.
Det var hun som hadde veldig lyst selv, altså.
Såå over-the-top er jeg ikke, at jeg går løs på håret hennes mot hennes vilje.
Første, og eneste store hinder, var pappaen....
Han hadde ikke et like løssluppent forhold til hår som meg.
Nå tror jeg han har det.
Så glad som Emilie ble, det omvender nok de fleste.
Først delte jeg håret i to deler, og festet en hårstrikk på hver del.
Etter mitt skjønn, sent fredag kveld - er de nøyaktig prikk like.
En hårfarge jeg kjøpte på salg for en liten evighet siden, i en helt vanlig Vita-butikk.
Eller bleking... ?
Damen i butikken sa at det var hårfarge, men det har jeg mine tvil til.
Tenker vi kan kalle det bleking, jeg.
På med blekemiddelet, og pakk inn.
Egentlig, så er jeg litt usikker på 'pakk inn'.
Kan hende det er dumt med aluminiumsfolie, for jeg tror det reagerte med blekemiddelet.
Jeg er en erfaren hårfarger. Men, jeg har aldri pakket inn hår i noe før.
Så, jeg vet faktisk ikke om det er lurt eller ikke.
Håret ble litt varmt på en rar måte...
Det føltes veldig lurt, siden Lillenmor ikke synes det er så lett å sitte så lenge stille, og jeg ikke hadde lyst på en blek sofa.
Kanskje gladpack er lurt?
Sjekk forskjellen!!
Gosh!
Jeg ble helt fascinert.
Har jo aldri gjort noe med det vakre håret til Lillemor før, og plutselig var det lyst. Rart!
Jeg var ganske spent på hvordan blekingen skulle herje med håret hennes.
Det er jo ikke kjent for å være spesielt mildt mot håret.
Men, tuppene er silkemyke - mykere enn noensinne!
Snåle greier, det også. Men, klager ikke!
Klar for neste trinn!
Jeg hadde kjøpt to forskjellige rosafarger, en pastellfarge og en sterk rosa.
Delte håret i to, for å farge den underste delen av håret, og den øverste i forskjellige rosafarger.
Jeg klarte rett og slett ikke å velge...
Emilie liker lys rosa, og sarte pastellfarger. Jeg synes det er heftig med litt sterkere farger.
Så da ble det begge.
Å, så deilig å ikke behøve å velge.
S m a s h i n g s !
Er det ikke deilige farger!?
I mine glansdager som papegøye, var det akkurat denne fargetypen jeg brukte.
Da jeg gikk min tur opp Memory Lane, og inn i den gamle hårfargebutikken jeg brukte for tjue år siden, var det med skrekkblandet fryd.
En småluguber butikk på Grunerløkka, som jeg aldri trodde jeg skulle besøke igjen.
Tenk, hårfargen stod på akkurat samme hylle i butikken, som da jeg gikk ut derfra for tyve år siden.
Mine favorittfarger, var lilla, sterk rosa og blå.
Sukk, så nydelige farger....
Vel, man skal visst aldri si aldri...
Hårfarger til å bli lykkelige av!!
Er det ikke moro, hva man kan gjøre med hår og litt hårfarge?!
Deilige rosafargen!!
Siden jeg har vært en ganske kjedelig, litt kjerringaktiv person i snart to tiår (hva hårfarger angår, ihvertfall) , så har jeg helt glemt hvor moro det er.
Jeg farger fremdeles håret mitt, men jeg er ikke noe særlig mer crazy enn at jeg varierer blondhetsgraden noen mikronyanser.
Nå kan det rett og rett og slett hende jeg må matche Emilie, altså.
Jeg trekkes fremdeles mot blått og lilla, men det skal vi vel klare å ordne. Bare litt, ytterst i tuppene....
Tips: Hvis du ikke har lyst på rosa hender, ta på plasthansken.
Plasthansken gjør ingen nytte for seg når den ligger på kjøkkenbenken.
Skyll ut, og bli like lykkelig som Emilie Pemilie Rosa Fjosa!!
Vakreste, rosa fjosa, dyppede hårtupper!
Jeg visste at Emilie kom til å bli glad.
Men, ikke at hun skulle bli såå glad!!
Det lille snevet av usikkerhet - var hun for liten til å bli hårfarget - er blåst bort for lengst!
Hun stråler og strutter av stolthet og glede, og elsker sine rosa fjosa hårtupper.
Glad-snuppis!