Quantcast
Channel: Mine perler
Viewing all 281 articles
Browse latest View live

God helg!!

$
0
0

Fredag igjen, og det er deilig! 
Uka forsvant på sofaen for min del, og i dag har jeg forsøkt å ta igjen for manglende bevegelse. 
To lange gåturer. 
Slitsomt, men innmari deilig å få igang kroppen igjen. 

I skrivende stund, holder Emilie og jeg på å gjøre en liten forandring på håret hennes. 
Det tror jeg blir artig!! 

...hår er hår, det vokser ut igjen :). 
Et bittelite stikkord, som er r o s a, er kanskje ikke overraskende.... 



Fra gåturen til Frognerparken, på søndag. 

Godt å kose litt, mens vi venter på bussen hjemover. 
Mamma har kjøpt seg en ny lue, skikkelig smashings!! 

Stakkars mammaen min har også gått ned for telling. Heldigvis skylder hun på at det er av guttene på jobben sin som har smittet. 
Det er liksom helt utenkelig at det er oss.... Det liker vi! 
God bedring! 




Ilwad og Emilie, maler planker! 
Ett skritt videre på snekkeriene. 

Men, det går bra! 
Fant fram noen malingsslanter, og fikk samtidig ryddet i et av hobbyskapene. 
Det var veldig godt! 
Det hender jo at jeg starter på prosjekter, som krever noen innkjøp. Restene har en tendends til å bli stående og ender plutselig opp som små skatter, for ungene. 


Nå vet jeg at noen av dere som er her og leser, får med dere masse detaljer. 
Hvis det gjelder akkurat deg, for eksempel....  Og, du tenker at jeg har en veldig rotete kjøkkenvegg, for eksempel?
Det har jeg ikke. Den er hjemmekoselig. 
Kan hende har jeg litt lavere terskel enn folk flest, for å slå inn spikre i veggen, og henge opp ting. 
Det er litt fordi jeg har hammer og spiker i kjøkkenskuffen, og litt fordi det er enklere å henge opp ting jeg bruker, enn å ha det i kjøkkenskuffen. 
I kjøkkenskuffen blir alt borte. 
Mye lurere med veggen.


Ilwad og Emilie er venner fra barnehagen, og bor et steinkast unna hverandre. 
De er så utrolig fine sammen. Begge to er like milde og fine, og gode med hverandre. 
Fniser og tøyser, og er bare glade sammen. 
Begge lyser alltid opp når de ser hverandre. 

..og, jeg får alltid kos av Ilwad! Det liker jeg. 


God helg! 

Vi drar til Svea i morgen, så da er herved invitasjonen kastet. 
Lillebror.. just saying.... Miss you.... 


DIY Dip Dyed Hair

$
0
0



Gjør det selv, dypp hårendene i en smashings hårfarge! 
....det betyr altså DIY Dip Dyed Hair. 

Det e'kke så farlig med hår. Det vokser jo ut igjen... 
Jeg har et løssluppent forhold til hår og hårfarging, og ser ikke noe annet enn veldig moro, å farge tuppene til Lillemor. 
Det var hun som hadde veldig lyst selv, altså. 
Såå over-the-top er jeg ikke, at jeg går løs på håret hennes mot hennes vilje. 

Første, og eneste store hinder, var pappaen....
Han hadde  ikke et like løssluppent forhold til hår som meg. 
Nå tror jeg han har det. 
Så glad som Emilie ble, det omvender nok de fleste. 



Først delte jeg håret i to deler, og festet en hårstrikk på hver del. 
Etter mitt skjønn, sent fredag kveld - er de nøyaktig prikk like. 



En hårfarge jeg kjøpte på salg for en liten evighet siden, i en helt vanlig Vita-butikk. 
Eller bleking... ?
Damen i butikken sa at det var hårfarge, men det har jeg mine tvil til. 
Tenker vi kan kalle det bleking, jeg. 


På med blekemiddelet, og pakk inn. 
Egentlig, så er jeg litt usikker på 'pakk inn'. 
Kan hende det er dumt med aluminiumsfolie, for jeg tror det reagerte med blekemiddelet. 

Jeg er en erfaren hårfarger. Men, jeg har aldri pakket inn hår i noe før. 
Så, jeg vet faktisk ikke om det er lurt eller ikke. 
Håret ble litt varmt på en rar måte... 

Det føltes veldig lurt, siden Lillenmor ikke synes det er så lett å sitte så lenge stille, og jeg ikke hadde lyst på en blek sofa. 
Kanskje gladpack er lurt? 



Sjekk forskjellen!! 
Gosh! 

Jeg ble helt fascinert. 
Har jo aldri gjort noe med det vakre håret til Lillemor før, og plutselig var det lyst. Rart! 

Jeg var ganske spent på hvordan blekingen skulle herje med håret hennes. 
Det er jo ikke kjent for å være spesielt mildt mot håret. 
Men, tuppene er silkemyke - mykere enn noensinne! 
Snåle greier, det også. Men, klager ikke! 




 Klar for neste trinn! 

Jeg hadde kjøpt to forskjellige rosafarger, en pastellfarge og en sterk rosa. 
Delte håret i to, for å farge den underste delen av håret, og den øverste i forskjellige rosafarger. 

Jeg klarte rett og slett ikke å velge... 
Emilie liker lys rosa, og sarte pastellfarger. Jeg synes det er heftig med litt sterkere farger. 
Så da ble det begge. 
Å, så deilig å ikke behøve å velge. 




S m a s h i n g s !

Er det ikke deilige farger!?

I mine glansdager som papegøye, var det akkurat denne fargetypen jeg brukte. 
Da jeg gikk min tur opp Memory Lane, og inn i den gamle hårfargebutikken jeg brukte for tjue år siden, var det med skrekkblandet fryd. 
En småluguber butikk på Grunerløkka, som jeg aldri trodde jeg skulle besøke igjen. 

Tenk, hårfargen stod på akkurat samme hylle i butikken, som da jeg gikk ut derfra for tyve år siden. 
Mine favorittfarger, var lilla, sterk rosa og blå. 
Sukk, så nydelige farger.... 

Vel, man skal visst aldri si aldri...




Hårfarger til å bli lykkelige av!! 


Er det ikke moro, hva man kan gjøre med hår og litt hårfarge?!
Deilige rosafargen!! 

Siden jeg har vært en ganske kjedelig, litt kjerringaktiv person i snart to tiår (hva hårfarger angår, ihvertfall) , så har jeg helt glemt hvor moro det er. 
Jeg farger fremdeles håret mitt, men jeg er ikke noe særlig mer crazy enn at jeg varierer blondhetsgraden noen mikronyanser. 

Nå kan det rett og rett og slett hende jeg må matche Emilie, altså. 
Jeg trekkes fremdeles mot blått og lilla, men det skal vi vel klare å ordne. Bare litt, ytterst i tuppene.... 



 Tips: Hvis du ikke har lyst på rosa hender, ta på plasthansken. 
         Plasthansken gjør ingen nytte for seg når den ligger på kjøkkenbenken. 


 Skyll ut, og bli like lykkelig som Emilie Pemilie Rosa Fjosa!! 



Vakreste, rosa fjosa, dyppede hårtupper! 



Jeg visste at Emilie kom til å bli glad. 
Men, ikke at hun skulle bli såå glad!! 

Det lille snevet av usikkerhet - var hun for liten til å bli hårfarget - er blåst bort for lengst! 
Hun stråler og strutter av stolthet og glede, og elsker sine rosa fjosa hårtupper. 


Glad-snuppis! 

Tidlig vårtegn?

$
0
0



Vi tror kanskje vi så linerla i Sarp, i helga. 
Det er ikke helt hundre prosent sikkert, men vi er ganske sikre. 

Morfar er ekstremt usikker, stakkars. 
Det er nok fordi han pleier å se henne først. Og så, kommer jeg til hans hage - og ser'a først. 
Det er urettferdig, det. 

Det samme skjedde for ti-tolv år siden. 
Jeg så linerla først, på morfars område.... 
Han snakker om det enda, stakkars, fine morfar. 

Ingenting, gjør meg gladere!!! *ekstremt barnslig* 
Jeg elsker også, å slå morfar i Scrabble. Men, han gir ikke bort seire gratis, for å si det sånn. 
Han vinner alltid med mange poeng. Sånn, hundrevis. 

Det minste, er at jeg kan få linerla, liksom. 
Han kan beholde scrabble - der vinner tross alt den med skarpest hjerne. 
Så kan jeg få linerla.. 
Tusen takk! 



Jeg gleder meg til gresset blir grønt og fint. 
...og til trærne får blader, og blomstene blomstrer. 

Nå kommer den fineste tida! 

Syrinbuskene utenfor hos oss, har fått store, fine, grønne skudd. Det er jo litt spesielt med syriner, da... 
Det pleier jeg å si med de fleste blomstene, men det går fint. 

Gabriels favoritt-kommentar, når jeg beundrer alt som gror, er "mamma, det er jo bare en plante". 
Hi hi, det synes han er like moro, hver gang. 


Vi er inne i en god strøm av rolige dager, og det liker vi. Inmmari godt! 
Det var på tide, og det smaker bra. 



Verdens koseligste kusinebesøk! 

I morgen får vi stor-fint fetterbesøk i Oslo, det blir bra! 
Ett år siden siden sist, allerede... 

Da er det bare eldste-fetter igjen, og det er mye mer enn et år siden. 
Håper veiene våre snart krysses! 


Glad fredag!!

$
0
0

God fredag, og god helg! 

I dag har jeg ikke fått med meg solformørkelsen. 
Til barn og manns store forskrekkelse. 

Jeg satt altså i frisørstolen, og glemte hele greia. Sånn ble det med den saken. 

Jeg glemte heldigvis ikke å ta med meg Sons of Anarchy, siste sesongen hjem. 
Heldigvis! 

Tidligere i uka var jeg med på en fokusgruppe, og fikk et gavekort på 500 kroner. Et uventet gavekort, er det lov å ødsle fra. 
Til for eksempel en tv-serie. 

Veldig fornøyd, med det. 



Det er alltid noe nytt, å få øye på! 

Ekeberg-tur, en solskinnsdag tidligere i uka. 


Fine gutten min!! 


Bitteliten drikkepause, på toppen av den bratteste bakken. 
Da smaker det godt med vann! 


Uansett hvor raskt, eller sakte vi går, så tar bruker vi en time og ti minutter. 
Selv om vi går på, for å prøve å komme under en time, så tar det en time og ti minutter. 

Rare greier. 
Tar vi oss god tid, og ser ekstra lenge på utsikten, tar det like lang tid. 



Vi har befriende lite planer denne helgen. 
Luksus-deilig. 

Ingen vekkerklokke, to dager på rad, det er fine saker. 
Spesielt i kombinasjon med en tv-serie som må ses. 

God helg! 



Bare de som tar sjansen
på å gå for langt,
kan finne ut hvor langt
det er mulig å gå. 

T.S. Elliot



Eksklusivt fetter-besøk!

$
0
0


Nemi, favoritttegneserie.

Her er det plutselig litt stille igjen. 
Det skyldes at jeg har fått hekledilla, og bruker mine ledige stunder på å hekle fargerike bestemorsruter. 

Ting kunne jo heldigvis vært langt verre enn det. 



Vi hadde eksklusivt besøk av Lasse, den ene fetteren min, forrige uke. 
Så koselig!! 

Emilie hadde med klarinett, og jammen klarte ikke Lasse å få god lyd i den!  



Jeg vil si at dette må ha vært en svært læringsrik dag. 

Først fikk fetter et lynkurs i klarinettspilling. 
Så, kunne vi heldigvis lære han at når han bor i Bergen, må man spise skillingsboller. 

Enten så har noen av oss et litt feil fokus, ellers så har Lasse hoppet over #step1 i å være en god bergenser... 

Tenker du løp og kjøpte skillingsbiller, når du kom deg hjem til Bergen. 



Til slutt, fikk du et bittelite kurs i å hekle. 

Flink, fetter! 

Jeg fikk også et oppfriskningskurs i å hekle bestemorsruter, av mammaen min. 
Heklefeber, fra Oslo til Bergen! 


Gabriel lesehest, og mammaen min hekleguri! 



Vi har ansvar

$
0
0

....ikke bare for det vi gjør,
men også for det vi lar vær å gjøre.

-  Richard Whatley.



Denne vasinasjonsdebatten, ligger nære hjertet mitt. 
Jeg synes ikke den er på et godt sted akkurat nå, hvor man kaster sinte ord og harde påstander etter hverandre. 

Jeg har vinglet, når det gjelder MMR-vaksina. 
For å si det mildt.
Jeg var en av de skeptiske. Var. 



På to av ungene mine, har vi fulgt vaksinasjonprogrammet til punkt og prikke. 
Det var liksom helt greit, da det skulle gjøres. 

På det ene barnet mitt, hadde jeg en skikkelig dårlig magefølelse, da vi skulle ta MMR-vaksina. 

Den dagen vi gikk ned til helsestasjonen, var jeg bestemt på å si 'nei'. 
Det føltes så feil, å ta den. 
På den tida, var det ingen debatt om dette, eller noe annet snakk, utover at - vaksiner - det tar man. 



Vi ble møtt av en eldre helsesøster. 
Hun beundret vårt perfekte barn, og skulle gjøre klar til vaksine. 

Da sa jeg, at jeg hadde tenkt gjennom dette, og ikke ønsket å vaksinere.
Den søte helsesøsteren transformerte seg til en nihodet drage, og fortalte skrekkhistorier om barn som hadde dødd av hjernehinnebetennelse under hennes vakt, fordi foreldre vegret å vaksinere. 

Hun sa rett ut, at vi var egoistiske, som ikke vaksinerte. 
Det ville være vår egen skyld om det skjedde noe med barnet vårt. 

Vaksina ble selvsagt satt. 

Jeg dro derfra, med verdens verste følelse. 
Ikke nødvendigvis fordi det endte med vaksine. 
Men, for hvordan vi ble tatt i mot. 



En liten stund etter den hendelsen, begynte man å snakke om autisme og sammenheng med vaksina. 

Jeg så programmer med foreldre som beskrev sine erfaringer, og det var ikke småsaker. 
Det var endringer over natta, etter vaksine, som viste autisme. 
Forskningsresultater ble lagt fram. 
På den tiden hadde jeg ikke et forhold til autisme. 
Men, jeg hadde fremdeles en ordentlig dårlig følelse, på akkurat den vaksina. 


Så viser det seg, at det er akkurat dette barnet - som jeg ikke ønsket at skulle ha vaksina, som får autisme-diagnose. 

Hvorfor hadde jeg så dårlig magefølelse den gangen?

Hvorfor lot jeg barnet mitt få den, når jeg hadde så dårlig følelse på det? 


Den dagen, på helsestasjonen, hadde helsesøster to valg. 

Jeg var redd for vaksina, og ville ikke ta den. Jeg visste ikke hvorfor jeg var redd, jeg hadde jo vært gjennom det før. 

Hun kunne snakket med meg, og forklart. Og forklart litt til, hvis det trengtes. 
Eller, hun kunne skremme meg. Med død og elendighet. 

Resultatet hadde mest sannsynlig blitt det samme. At vi tok vaksine. 
Hun valgte å skremme. 



Vår helsesøster hadde antageligvis sett mye elendighet. 

Det er det nok mange av de som roper høyt i debatten i dag også, som har gjort. 

Men, det hjelper ikke å skrike stygge ting til hverandre. 

Vi alle vil, det beste for ungene våre. 
Og, for verdens barn. 

Hadde jeg blitt møtt av en person, som kunne forklare, berolige, og ta bekymringene mine på alvor, så hadde mitt forhold til vaksine vært annerledes. 


I dag vet jeg, at MMR og autisme (mest sannsynlig) ikke har en sammenheng. 


For bekymra foreldre, hjelper ikke "vi kan ikke se noen sammenheng"

Vis meg noe som er 100% sikkert, eller berolige meg. 

Det er ingen som vil sette vaksiner på ungene sine, hvis man har en tanke på at det kan være skadelig. 
Det er ingen som nekter å vaksinere barna sine, bare for å være vrange. 
Jeg er sikker på at de som ikke vil, har en grunn. Ikke sikkert man vet hvilken, men man er redd for noe.


Jeg er bare en enkel mamma, men jeg vet hva jeg hadde ønsket meg, den gangen. 

Jeg hadde trengt noen som tok bekymringene mine på alvor. 
Som forklarte, helt til det føltes logisk. 
Som respekterte, og tolererte, at jeg stilte spørsmål ved vaksinen. 

Så enkelt. 



Dette lille hjertesukket, er kun om hvordan en bekymret foreldre kunne ønske hun ble tatt i mot. 

Vi trenger å følge vaksinasjonsprogrammet. 
Vi trenger å stole på helsefolk. 
Vi trenger å se en større helhet. 

..er vi bekymret, og redde, bør det møtes med respekt. 

Jeg kunne skrevet side opp og ned om dette, man setter punktum her. 
Tross alt, så er dette en hyggelig liten familie-blogg. Hvor turer i skog og mark, og historier om myk hvetebakst bør få dominere. 



Dette lille nøstet av et ekorn, møtte vi da vi gikk forbi en liten park. 
Den lekte gjemsel med ei skjære, og brydde seg ikke om oss. 

...vakring, skjønner du... *smelt*


G l a d P å s k !!

$
0
0

....vel, her hos oss har vi et lite godtespisetroll i kjøkkenskuffen. Halloween-godtet er borte lenge før 2. november.
Vi er klare for påskegodt! 


Så var det ferie, igjen!
Vi skal være her i byen mens resten av dere er på fjellet og ruller dere i snøen.

Påsken kommer jo med litt godteri. Vi tenkte det var best å starte på det med en gang.
Ingen vil jo risikerer at det mugner til påskeaften...
*klapper oss selv på skulderen*


I forrige uke, fikk Gabriel et akutt behov for svipenn.
Ja, slike behov kan jo plutselig oppstå, faktisk.

Heldigvis, så har morfaren min en velfylt  garasje, og svipenner.

Her holder Garbiel på å lage et dørskilt til rommet sitt.


Små treesker og andre småsaker er kjøpt på Søstrene Grene, og tegnet klare til å pynte med svipenn. 



Det er så deilig å se at ungene blir så begeistret for å lage sine egne ting. 
Det er spennende, skaper forventninger, og de blir så innmari stolte!
Stolte, er vi flere som blir. 


Dyp konsenstrasjon! 


Mamma, morfar, mormor og Emilie.

Vi har sterke skaper-gener i familien. 
Kvinnene har holdt på med håndarbeid av forskjellige slag, og maling. 
Min ene oldefar, skapte fantastiske ting av tre. Skar ut de vakreste saker med kniv. 
Morfar er en tusenkunstner, og har laget det meste. 
Når han så forskjellige ting i butikker, gransket han det, for så å dra hjem og lage det samme i garasjen. 

I mange år, fant morfar emner i skogen, som han dreide boller av. 
Så tok mormor over, pusset og ordnet, og malte de. 
Med de vakreste blomstermotiver. 

Vi har lært at vi kan lage alt, og få til alt vi har lyst til. 

Og, alt beundres! 
Det granskes og kikkes på, og beundres fra alle kanter. 
Alltid, godord! 

Jeg håper jeg klarer å videreføre det til mine. 



Vi kom over noe artig på Panduro, som heter pixel-hobby. 
Miniatyrbiter som settes på et brett. 
Bildet under er lagt der, så man kan lage hva man vil. 

Artig småpussel! 






Mamma og tante Tove! 


Tante Tove, mamma og onkel Terje! 



Min fine morfar og mormor! 





Awesome!

$
0
0

Gosh, for et flott bibliotek! 

Serieteket, på Grûnerløkka. Flotte greier, med masse tegneserier. 



Gabriel leser seg gjennom det ene bibliokteket etter det andre. 

Gjett hvilket som er hans favoritt-biblioktek?


Serieteket, såklart! 

Her er han inne i Donald-hula. 
En liten bit av himmelen... 


Sjeldent har uttrykket "hadde det ikke vært for øra, hadde smilet gått helt rundt", passet bedre. 




Det er mange kilo bøker, som bæres fram og tilbake. 
Mange, lykkelige kilo! 




I dag er det Verdens AutismeDag. 
April er autisme-måneden, men sjølveste autisme- dagen er 2. april. 

Gabriel er storfornøyd! 
"En helt egen dag, i tillegg til julaften og bursdag??" 

Han foreslo at vi kunne gi han noen pakker, også. Siden det er hans egen, helt spesielle dag. 
...særlig.. :). Men, det er jo lov å spørre. 

Gabriel satt seg ned i stolen i dag, med et Donald-blad. 
Så sa han " Det er jo bare fordeler med å ha autisme. Det finnes ingen ulemper. "
Så du synes det er bare positivt, spurte jeg. 
"Ja. Eller nei. Det er ganske negativt at jeg ikke har fått feire autismedagen før i år. Det er ganske dumt". 

Vi feiret med boller. Kanelboller og Nutella-boller. 
Eller, autisme-boller, som Gabriel har døpt dem. 
Vi har avtalt å bake boller, hver autismedag som kommer. 

Tenk, å miste så mange autisme-dager?! 
Hælle måne! 
Vi skal sørge for at vi aldri mister en autismedag, igjen. 








Påskevisitt til Prestegården

$
0
0


Mamma, Gabriel, Emilie og jeg kjørte avgårde i den lille terte-bilen, for å besøke Lillebror-familien. 
Og, for å skifte til sommerdekk. 
Veldig lurt, å ha dekk-sentralen i Munkedal. Da blir det ihvertfall to besøk i året. 

Under følger et seriøst bilderas. 
Burde nok vært delt opp litt, men her kommer alt på en gang! 




Vi er ikke så veldig diskret. 
Kvalitetssjekker, og titter. Også, inni skap. 

Det er jo så lekkert! 
Ja, lekkert inni skapene, også... 
Som nevnt tidligere, det var Lillebror som fikk genet som styret orden og ryddighet. 
Ikke jeg.  


Dette er egentlig en selfie av Gabriel og meg. 
Gabriel ble bare veldig opptatt av den gamle vedovnen. 

Han synes det er var veldig fascinerende, at et så gammeldags kjøkken, kan ha moderne ting, også. 
En moderne lysestake med tidsriktig kobber-dekor - oppå den gamle vedovnen... 
Snåle greier! 


Favoritt-toalettet! 

Prestegården har fem bad, men alle faller pladask for dette bittelille. 
Kan det skyldes stort varmeelement, og en priceless utsikt?!

I koppen til prestegårdssøstra, er det en fjong vaniljekaffe, fra en fancy kaffemaskin. 
Må ha noe godt å drikke på, når man sniker rundt og oppdaterer seg, i prestegården. 



Utsikt fra favoritt-toalettet! 
Til egen skog, liksom..
Den utsikten har ikke vi her hjemme, hos oss. 

...det mangler bare 3-4 dådyr som leker mellom trærne, så idyllen fullkommen. 


Grattis!

Nytt fra sist gang, er trimrom. 
Joggeskoene står klare....


...og her er utsikten! 
Det blir nesten som å løpe ute i naturen, det. 


Hunde-jentene! 
Voffsene, Oscar og Bella, fikk masse kos. Og enda litt til. Heldigvis, så er de små kose-hunder. 


Se i hylla til høyre, helt øverst...
To, av mange enorme lego-prosjekter. 
Lillebror og Fredriks lego-moro.

Gabriel hadde store øyne, og gispet, fra den ene til den andre.. 
"Det er jo sånne vi har sett på i vinduet på Outland" 
Han sa til og med "hulke snufs", og da er det ikke lett. 
Lego-paradis...  


I safen ligger det gamle aviser og brev, og andre papirer, som de fant da pusset opp gården. 


Lillemor og Bella, og Lillebror!  




"Min elskede Gustaf!"

Så spennende å finne gamle saker, fra de som har bodd her før. 
Vanskelig å lese brevet, men så vidt vi skjønte, så var det noen som hadde termin. 
En dag, er alt for lite til å få med oss alt...
Neste gang blir vi en uke! 

Husets eiere kan godt dra på ferie. Så lenge jeg skjønner kaffe-maskinen, så skal vi nok klare oss. 


Gabriel har funnet æres-brannøksa etter Lillebrors oldefar. 
Det er heftige saker! 
Så stjerner i øya, på den ungen, for å si det forsiktig...
Tenk å ha en heftigere øks i hånda, enn det finnes i noen av spillene. 
Stas! 


Midt i all eksklusiv kunst i porselener med gullkanter, glassblåste dyr og antikke statuer - en hylle til mormor og morfars kunst! 

Så utrolig koselig!!
Morfar har hogget trær, kappet og dreiet bollene. Mormor har malt de. 
Er de ikke utrolig vakre?! 


Ha ha, se på de fine jentene der! 
Med hver sin lille muse-hund, i matchende stoler. 
Dette er i den 'moderne' stuen. Eller, som mamma sier - det normale rommet. 



Kler ikke jeg gulltapet!?? 
Jo, det synes jeg. 

Se nederst til høyre i bildet...
Ser du det?
Nemlig. Det er rot på prestegården, også. 
En støvsuger, som stod der og slang. Vi fant et tørkestativ også. 
De bør nok skjerpe inn litt på renhold og rydding der, ja. 
*Fnis* 


Liten luftepause for musehundene. 
Emilie har en i hver hånd, og det er jo ganske morsomt. 
Drømmen om å ha sin egen hund, blir ikke mindre av dette. 


På herregårdskjøkkenet, med Lucas og Alexandra, Fredrik og Lillebror-barna. 



Alexandra hadde bursdag samme dag vi var der, og Lucas helga før. 
Slikt blir det bursdagsgaver av. 





Kjøkkengulv-kos med Bella. 


Dette er et passe fasjonabelt sted for pølsefest, ja! 
Slikt liker vi! 






Pølsefest! 


Jeg er så populær blant dyr! 
Tror de lukter at jeg er allergisk mot dem. 
Så lenge jeg holder meg stående, går det bra. Så fort jeg forsøker å sette meg, virvles det opp små hår. Da er det opp og hopp. 
Her fant jeg meg en sofa jeg kunne sette meg ned i, for å skrive noe. Kan love at det kom to voffser i full fart for holde meg med selskap. 
Det er ikke bare-bare å gå hver gang jeg ser de vakre øynene som titter opp på meg...
Det er som om de sier "hvorfor vil ikke du kose med oss, da.."

Lille Bella la seg så vakkert på sofakanten, og bare tittet.. 
Smelter ganske godt, av det. 


I andre etasjen, har Lucas og Alexandra soverom, og et stort lekeområde de deler. 
Gabriel og Lucas bygger bursdagspresangen, en lego-brannbil.  


Ganske så ok lekerom. 
Og se, her er det masse rot. Vanligvis så ville jeg kalt dette her barn som leker, og leker. 
Men, når det er så innmari vanskelig å finne rotete steder på denna gården, så får vi ta det vi kan. 


Helvegg med Delfiner! 
Koselig å våkne til. 




Tusen takk for oss!! 
Og for den supergode bursdagskaka vi fikk! 

Vi tenker litt på å bli en uke neste gang vi kommer. Håper dere gleder dere like mye som vi gjør :).



Lillebror og Fredrik har en nettbutikk i Sverige, som heter kalaskungen (link).

Om noen få uker åpner de nettbutikk i Norge, også. Pluss Finland og Danmark. 
Her er det absolutt alt man trenger til en fest. 
Det er bakeartikler, alt av dekketøy, småsaker til godteposer (som ikke er godteri), folieballonger og vanlige ballonger, ansiktsmaling, pinatater, til karneval, babyshower.... Well, det aller meste. 
Ta en titt, det er veldig mye moro der. 

Nå skal jeg vel ikke skryte alt for mye før alt er på plass, men den faste portoen jeg hørte rykter om, er veldig hyggelig. 

Snart i Norge! 

PS. Jeg vandrer en del rundt i andres blogger, og skjønner at dette med sponsede innlegg er en 'greie'.
Jeg er foreløpig ikke sponset.
Regner jo med at det endrer seg hvert øyeblikk.
Vet ikke hva det er vanlig å sponse med, men vi skal nok bli enige. Jeg er ikke så veldig krevende.
*smask*

Påskemorgen og eggejakt

$
0
0



I år var påskeharen en luring. 
Istedetfor rebus, gjemte vi 71 egg og små kyllinger. 
Så mange egg blir det, når vi kjøper litt her og der, både den ene og andre. 

Moro med mange egg! 



Påskemannen min! 


Ungene lette, og fant alle 71 egg, og små kyllinger. 
..de var gjemt passelig lett, så det bare var hyggelig. 
Vi oppfordrer ikke til konkurranse, når alt skal koselig og påskete. Det hender nemlig at konkurranseinstiktene i ungeflokken, kan ta litt overhånd. 
Da er det bare å holde alt, soft.. :). 
Det ble faktisk morsomt, og alle koste seg. 
Brage sørget for eggejakt-musikken, men det må jo også gjøres. 


71 påskeegg, og små kyllinger...


Overraskelsen var, ikke overraskende - påskeegg! 

Nam nam! 



Fornøyde unger! 


Ektemann og Karianne! 

Påsketur

$
0
0

Vi måtte jo ut en liten tur i sola, på påskeaften.

Vi skulle ha pulled pork, og hjemmelagede hamburgerbrød til middag. 
Utrolig grei mat å lage. 
Kjøttet blir satt i ovnen når vi står opp, og klarer seg selv helt til middagstid. 
Hamburgerbrød er enkelt å lage, det også. 
Coleslaw og tzatziki hadde vi klart fra dagen før. 

Med litt planlegging, får man tid til å gå ut i sola en tur, også. 
Det liker vi! 


Første sykkelturen i år! 

Nå er det bare Gabriel og meg som mangler sykler. 
Myser litt rundt, for det har vi nemlig planer om å skaffe oss. 
Så blir det sykkelturer på hele familien! 

Tenk, så deilig det kunne vært å sykle til stranda, istedet for å busse... 
Sukk! Det hadde vært noe. 


Karianne og Brage!! 
Tøff og tøffere :). 




Jeg elsker å gå rundt i gatene våre, når de er vårklare og nyvaska. 
Mange små blomsterbed, langs husveggene. 
Det er nesten alltid stille og rolig, så det blir Kardemommeby-følelse. 



Basketball og "gråball" i skolegården. 
Sistnevnte er en spesiallek for akkurat den veggen. Det er noen grå felter man skal treffe mellom, og noen andre regler som kan være litt vriene for trege voksne. 
Kidsa kan reglene, så gjør vi andre så godt vi kan. 


Solskinnsjenter! 


Ektemann spiller "gråball".



Når man er litt liten, og synes det blir litt vanskelig å få til ting....
...da er det fint å ha en storebror, som gjør at alt blir litt lettere.


Yay!! 




B - for b o s s !! 
(det gjelder kun på bloggen, altså. I RL, er det faktisk noen andre som er b o s s. For eksempel, meg.. 




Sjekker ut basket-formen!
Den var ok. 


Glad sykkel-jente! 


Har du sett noe så vakkert?!!


Oj, her var det jo noe som var nesten like vakkert :). 


Gabriel prøvesykler gamle-sykkelen sin. 



B - for b a s k e t b a l l !!!



Påskebesøk

$
0
0

Vi fikk påskebesøk av babyKristine, som absolutt ikke er noen baby lenger. 
Hun har plutselig blitt et lite barn..
Rare greier.
Like søt og god, da! 


Smart, er hun også! 
Og, hun vet hva hun vil... En bestemt, liten snuppis. 
Herlig, liten snuppe!




Opp - ned - baby! 


...liten kose-baby i pysjamasen.

Emilie og Kristine er fortsatt bestevenner og erteris. Hjertesmelt! 


Brage har kjøpt seg en ny, bærbar høytaler. 
Det må man nemlig ha, når man er ute og spiller basketball. Eller, kaster andre baller. 

Jeg får den også, når jeg for eksempel lager mat på kjøkkenet. 
Denne superkule, litt eplekjekke ungdommen, har faktisk brukbar musikksmak. 
Det er veldig praktisk, når han synes musikk er best på max volum... 

Det er ikke mye schwung over trusselen "skru ned musikken, ellers drar jeg ut kontakta" , lenger..
Da blir det litt sånn " kontakta, hæ? Den har vi ikke sett". 


Lille Petter edderkopp, klatret på min hatt.


 ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  


 ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥ 

God helg!

$
0
0

Enhjørningene ønsker dere alle, verdens beste vårhelg!

Er det ikke moro med enhjørninger?!
Vi har en liten gutt i familien, som mest av alt i hele verden, ønsker seg en enhjørning. 
Svaret på alt man spør om, kan ha enhjørning i seg. 

F.eks. Kan du gå ned med søpla? Ja, hvis jeg får en enhjørning. 
Eller... Nå må du gå og pusse tenner. Ja, hvis jeg får en enhjørning. 

Rart at vi er litt i enhjørningmodus??

I dag kom jeg over et lite enhjørningskupp!
Fire enhjørningshorn, med regnbueman. 
På 70% salg. 
Kan du skjønne at noe så lekkert er på salg?
Det skjønner ikke jeg noe av. 
Skyndet meg å kjøpe. 
4 horn, til under 30 kroner!! 


Vesle-enhjørningen har desverre blitt rammet av framfallent horn...
Ganske leit. Også i den alderen, da... 
Ikke bare-bare å være enhjørning.





Det betyr på utfordringer å kose, også, når man har horn i panna. 
Det hadde du kanskje ikke tenkt på??
Vel, alt man tar for gitt når man ikke har horn i panna. 



Her er grunnen til lite blogging. 
Jeg har hekle-dilla. 
Sånn er det, og det er det faktisk ingen ting å gjøre med. 
...bortsett fra å sitte i sofaen med lap top'en i fanget og blogge, når det er langt over leggetid. 
Alt ordner seg! 

Har akkurat montert ferdig, noe som føles som 4000 lapper. 
Hadde tunga rett i munnen, og klarte å holde styr på riktige lapper, til siste raden. 
Jeg kommer aldri til å rekke opp, så det kaller vi det"en symmetrisk duk, med kreativt endeparti".
Det går helt fint! 


I morgen drar vi til Sarp!
Mormor og morfar er begeistret for havrekjeks, så jeg har bakt havrekjeks i dag. 
...og, spist litt av lasset. 


Gabriel kom hjem med denne vakre saken i går. 
"Har du brukt for denne planten, mamma?" sa han. 

Hver gang vi er ute, titter jeg ned i blomsterbed, eller opp i trærne. Se, på det skuddet der! Se, på de vakre blomstene der! Se, nå har syrinene begynt å røre på seg! 
Da sier Gabriel alltid,"det er jo bare en plante, mamma". Også fniser han godt. 

Blir jo herteglad, når han kommer hjem med en plante til meg. 
Han forsikret meg om at den lå på bakken, helt alene, den lille planten. Han hadde ikke vært i noe blomsterbed. Han var faktisk, en liten planteredder. 
Plantelykke! 

"Family faces are magic mirrors

$
0
0

 looking at people who belong to us,
 we see the past, present, and future.Gail Lumet Buckley


Heklekurs, på mormor-fanget. 



...og hos Mimma.





Kusine-besøk! 
Såå koselig å se deg!! 


Selv om det kan se ut som om en 16åring kanskje kjeder seg, bittelitt, så koser han seg faktisk mest. 
Han blir ikke tvunget med på tur. 
"Hvis jeg blir som Mimma og Olla når jeg er gammel, da har jeg gjort det ganske bra", sa Brage sist vi snakket om dem. 
Vi har nemlig verdens beste Mimma og Olla, og de er et forbilde for mange av oss. 

..det kan hende noen ganger, når vi er mange sammen, at det blir et høyt støynivå. Da kan det være fint å trekke seg tilbake noen minutter. 
Det betyr jo likevel ikke, at man ikke koser seg. 
Jeg synes det er stor-koselig å bare sitte å høre på skravlinga, noen ganger. 


Vakringen! 
Kjekken, kule-Brage, svægg-Brage! 
..og, mammas vakring!! 

Football-sesongen er i gang!

$
0
0

Forrige helg startet football-sesongen. 

Det var det ene senior-laget som spilte, og Brage stod med chain. Chain er noe lurt, som markere hvor kampen er. Tror jeg. De står med noen store markører, og løper litt fram og tilbake, etterhvert som lagene går noen yards hit og dit. 
Som en erfaren football-person nå skjønner - så har jeg antagligvis ikke peiling. 

Brage pleier ihvertfall å stå med chain på de kampene han ikke spiller selv. 
Da blir det gratis hamburger i kiosken, i pausen. Det er stas! 
Etter helgas kamp, sa han at det hadde vært litt kjedelig. Det var visst en nyutdanna dommer med, og han hadde gjort mye feil. 
Ha ha, ja, det er jo bra noen kam reglene. 
Jeg hadde aldri avslørt en nyutdanna dommer, for å si det slik... 

Derimot, så er jeg god nok i kiosken. 
Jeg kan selge kaker og kanelboller, hente klær på lageret, og fikse og ordne litt av det som må til for å drive en kiosk. 
Helt ærlig, så synes jeg det er ganske hyggelig. Man blir bedre kjent med andre foreldre, og det blir alltid litt tid til å skravle litt om stort og smått. 
I år så skal kiosken deles opp i to 'lag' - første del og andre del av kampen. 
Det er jo overkommelig. 

Så lenge jeg får sett Brages kamper fra tribunen, er jeg fornøyd. 
Har sett noen fra innsiden av kisoken, hengende over vaffeljernet, og det er ikke like moro. 

To uker igjen til Brages første kamp. 
Det gleder jeg meg veldig til! 


One team, one family! 

Emilie synes det er moro at jeg står i kiosken. 
Særlig hvis hun får være med å slå inn på kassa. 

Ellers er det jo et supert uteområde rundt Jordal. Kunne ikke hatt et bedre kamp og treningsområde. 
Vi har til og med snø hele året. Yay! 
Da jeg var liten, og lekte på Jordal, ble vi aldri lei snøen. Snø på sommeren, det er stas! 



Gabriel synes football er meningsløst kjedelig. 
Han kan være med meg i kiosken, hvis han kan krølle seg sammen i en stol med en bok. 
Men, vi skal vel holde humøret oppe under fotballkampene som venter oss framover, på et vis. 
Bare være litt lure..



Vi satser på at det samme været som var under kampene i fjor, kommer i år også. 
Da flytter vi oss nemlig bare noen meter vekk fra tribunen etter kampen, så griller vi.
Perfekt! 


Trolls U17-lag, som vant sølv, på sommeren i fjor. 

Brage er nr 55. 


Foto: Max Emanuelson (link)

På senhøsten i fjor, ble Trolls U-19, norgesmestere. 
Det var morsomt!


Foto: Max Emanuelson (link)

Brage står med ballen. 

Foto: vet ikke, håper på tilgivelse for å ha brukt det uten å spørre først.

Foto: Max Emanuelson

Linjeguttene og jenta, på U19-laget. 




Turfølget mitt

$
0
0

Vi har gått massevis med turer i det siste. Hver kveld vi får det til. 
Vi lar det til og med spise litt av leggetida, så deilig er det. 
Gabriel er alltid med, og han scoret det nylig til å ligge mellom ni og ti, hvor ti er det beste. 
Tur er godt!! 

Også får vi skravla så mye. 
Verdt å gå tur, bare for praten. 


Vi har en hel helg foran oss, uten noen planer. 
Det gjør ikke akkurat vondt. 
Jeg gleder meg til to dager uten vekkerklokke. 
Er oppe i god tid før åtte uansett, men det er så deilig-deilig-deilig å våkne av seg selv! 


I dag har jeg såvidt begynt å ønske sommeren velkommen på takterrasen i gården vår. 
Har satt ut noen løkplanter, og hengt opp en lysslynge som lever av sollys. 
Ikke så mye som skal til, og jeg blir så glad av litt farger og litt planter. 

Har kjøpt jord, og er klar til å så tomater og agurker. 
Litt seint ute, men det går så bra, så. 
Jeg fikk ikke de grønne fingrene som resten av slekta har, men det kommer da opp noe av jorda likevel. Det går bra! 
Jeg elsker våren, og alt som begynner å spire og gro! 


Pausestedet vårt, før vi snur og går nedover. 
Blir jo aldri lei av denne utsikten. 
Vi kan se rett inn i stuevinduet vårt herfra. Vel, vi ser ihvertfall stuevinduet.. 
Og hele resten av fine byen vår. 

Selv om vi er vant til å gå denne veien, er det fascinerende å se hvor langt vi går. Kirkegården vi alltid går gjennom, som er laaangt der nede. 
Bakken fra Gamlebyen og opp hit er lang og bratt, og vi puster og peser oss opp. 
Men, det går bra, og det er deilig med vannpause på toppen! 


Det vakreste og mest sikre vårtegnet, i gata vår.
Prydkirsebærtrærne, som står tett, hele veien fra Galgeberg til Tøyensenteret. 
Fabulous! 

..om noen få uker, kommer det til å snø lyserosa kronblader... 
Vakkert, det også. 


Våår, sol og hav.

$
0
0

I dag har vi gått en lang og deilig tur. 
I fantastiske vårværet. Fra Kampen, til Ekeberg, vanlige veien vår. 
Så gikk vi gjennom Ringnes-parken til Ekebergrestauranten, og derfra ned til Gamlebyen. 
Gjennom ruinparken og vannspeilet, og inn på Sørenga-området. 
Derfra til Operaen, og så ble det jammen kollektiv hjem.. 

Turen sin, det! 

Ikke så avskrekkende lang, ca to timers gåing. Men, vi så mye på de kilometerne. 


"Klok er den far, som kjenner sitt barn"

                                      - William Shakespear



Broa fra Sørenga til Operaen. 

Jeg synes det har blitt kjempefint der. 
Litt byggeplass, men gleder meg til å se det ferdig. 


Hunni bunni!! 


Barcode!

Jeg har forstått at disse byggene, har folk et hat eller elsk-forhold til. 
Underlig nok, så liker jeg dem veldig godt. 

Jeg, som burde vært plassert i et av de lafta tømmerhusene på Folkemuseet, hvis det skulle gå etter den generelle smaken min.
Men, det er vel håp for et kjerringemne med støvete smak, som meg selv, da. 
Og, det er jo fint. 


- puh! 
Godt med en pause i vannkanten. 



Knalltøffe, pusekatten min! 
Knalltøffe, løven min, mener jeg såklart! 




...det var en sånn dag, det var så deilig å bare sitte. Og titte... 


Solskinns - hei!!

$
0
0

Her kommer noen bilder fra søndagsturen vår. 
Alt lysner og letter, når sola kommer fram! 

Alle stupte oppi solbrille-boksen før vi skulle ut. Sikre tegn på at nå skjer det noe med været. 
Jeg, som trodde at vi hadde lassevis med solbriller, må innse at det ikke hjelper med mange, når de fleste er i str tre, fire og fem år. 

Vel, heldigvis er det ganske enkle saker å ordne. 


Kan vel ikke se oss mette, på disse vakre blomstene?!


Vi ruslet ned mot vannet, som seg hør og bør, når sola skinner. 


Mammaen min!

Vi måtte en liten tur innom på forsvarsmuseet. 
David var ikke med sist, og det var saker og ting som måtte vises fram. 


Mannen min!! 


Deilig å gå lands kaia, i solskinnet. 
Jeg mener.. S k i k k e l i g  deilig! 
Fikk lyst til å bade-deilig...


Det var så deilig ute, at 16åringen  n e s t e n  smiler på bildet sammen mammaen sin... 
Begynner å skjønne hvor deilig, det var?!


Skravle-tertene 



Er det en liten dobbel hofte vi ser, her??
Godt det er stum-bilde :D. 


Kjenne på vannet, ved bystranda...
Akkurat det, tror jeg tok vekk litt av bade-lysten. Litt småkaldt.. Men, det går bra. 
Snart kommer krabbene, og da ligger vi i vannet med nesa ned, alle sammen. 







Vi var ikke helt alene på tur, denne dagen. Men, det gjør ingenting! 
Fantastisk vakkert, uansett. 



Vugge-bryggene ved Tjuvholmen. 
Eller, Tjuvholmen sjøbad, som jeg lurer på om det heter der. 

Glædelig helg, igjen.

$
0
0

Tenk, så var det fredag, igjen... 

Vi har hatt en rolig og fin uke. Vi liker det som er rolig, veldig godt. 
Det betyr bare, at vi slipper alt som kommer uventet kastet på oss, dramatikk og annet som kan forstyrre harmonien. 

Vi elsker at det skjer ting! Det er helt supert å ha masse å gjøre. 
Det må bare være litt rolig, og ganske planlagt.  

Skolen har blitt pusset opp, og nå begynner det endelig å bli ferdig her. 
På tirsdag åpnet nye lekeapparater, og ping pong-bord, og det måtte vi teste ut. 
Vi liker skolegården vår! 
Må alltid innom her når vi er ute og rusler. 


Denne morgenen, startet virkelig på halv tolv! 
Denna jenta var langt utenfor komfortsona si! 

Siden jeg skulle bake en kake i dag, hadde jeg gjort alt klart i går kveld. 
Alt det tørre, stod klart i bakebollen. 
Synes det er så greit med alt som er ferdig. 

Jeg syntes det så litt lite ut, men dvelte ikke lenge over det. Har bakt den kaka mange ganger, så jeg trodde jeg kunne den i blinde. 


Emilie er alltid i nærheten av kakebaking, for hun er 1.smaker av alle kakedeiger. 
Hun sa at det smakte litt surt, men at det sikkert var fordi det var kulturmelk i røra. Jeg syntes det var litt rart, også, men tenkte ikke lenge på det heller. 
Jeg er vanligvis frk. leser-oppskrifta-fire-ganger-for-mye
Ikke i dag. I dag skulle alt gå superfort! 

Emilie sier "mamma du bør kanskje smake"
"jada", sier jeg, og heller alt opp i langpanna. Så smaker jeg. 
Grufs! 
Noen hadde faktisk glemt sukkeret. Ja, sukkeret, for sikkerhets skyld. 

G o s h, så sur jeg blei! 
Skikkelig snurpe-munn, for å si det forsiktig. 


Jeg har glemt en ingrediens en gang før, og da bakte jeg boller. Da var jeg i tenårene. 
Det er litt mer vrient å få sukker inn i en bolledeig, enn å fikse en røre med sjokoladekake. 

Det ordnet seg med kakerøra, Emilie test-smakte, og den ble godkjent. 
Fikk kaka inn i ovnen, og ungene på skolen. 

Så, mens jeg forsøker å få tilbake kontrollen på kjøkkenet mitt, ringer telefonen...


Jeg så at det var Gabriels kontaktlærer som ringte, og rakk å tenke at det var litt rart. Det hadde ikke ringt inn på skolen, engang, så hva kunne ha rukket å  skje?

Akkurat i det jeg hører stemmen hennes, husker jeg det... 
Møtet!! 
Ikke et hvilket som helst møte, men møte med selveste autisme-dronningen fra autismesenteret, og kontaktlærer. 
Vet du hvor vanskelig det er å få sånne avtaler?? Hvor opptatt denne damen er??
Omg!

Jeg, som alltid har stein-koll, møter opp i god tid, og har alle papirer i orden. 

Kaka som stod i ovnen og gjorde seg stor og deilig, ble revet ut i kulda, og falt pladask sammen. 
" Vi kaller den for brownie", mumlet jeg på vei ut. 


Hun ringte meg da klokka var 43 på ni, og 54 løp jeg opp trappene til møtelokalet. 
Da hadde jeg skiftet, hevet i linser, tatt på mascara (ja, ikke sant.. hvorfor??), og løpt opp til skolen. 

De syntes jeg var veldig raskt på plass. 
Det syntes jeg også, skal jeg være ærlig. Jeg somla ikke, for å si det slik. 

Jeg har et par blundere på ryggen, men det er andre veien. 
Tre dager for tidlig på flyplassen....
To uker for tidlig til karnevalet....

Men, som 40åring, så er det kanskje innafor med ett glemt møte?
Så lenge det ikke blir en vane, da. 
Kan ikke huske å ha glemt, eller kommet for sent til noe, noen gang. 

Har utrolig dårlig samvittighet, og synes det er innmari flaut. 
Skjerpings! 


Vi har gått masse turer uka, også. 
Veldig deilig!! 

Det er ingen tvil om at det er lettere å komme seg ut når det er så lyst og fint ute. 
Vi, bare koser oss! 


I ettermiddag gikk Gabriel og jeg oss en tur til Ekeberg.
Vi hadde gjort klart til hamburgere med hjemmelagde hamburgerbrød, og skulle ut på skynde-oss-tur, mens de hevet. 

Det er nemlig litt moro, å forsøke å slå rekorden på hvor lang tid vi bruker. 

Vi slo rekorden, og kom hjem slitne og klare for middag. 
Skikkelig deilig å ikke måtte ut etter fredags-kosemiddag. 


I dag har Gabriel lidenskapelig fortalt meg om hvor mye han ønsker seg et egg og bacon-skjerf!
Ja, et egg og bacon-skjerf, faktisk. 

Alt en mamma, ikke vet... 

Da vi kom hjem, skyndet Gabriel seg å vise meg hva dette er for noe. 
Som du ser, så er det et helt naturlig, egg og bacon-skjerf...

Som, Gabriel ønsker seg. 
Ønsket er, herved kastet ut i universet, til den som måtte føle seg klar til å hekle dette. 


Hva med en egg og bacon-lue?
Denne kommer visst ikke med humør-garanti, ser det ut som. Men, det går nok bra. 


Pute?
For gode, egg og bacon-drømmer...


Eller en pysjamas, med egg, bacon og pannekaker! 
Denne, syntes Gabriel var veldig interessant... 


Alle dager, er en god turdag!

$
0
0


Lille blomsten, min! 


Vi ferdes mye over kirkegårder, om dagen. 
Når vi går kveldsturerene våre, går vi over Gamlebyen kirkegård. Her er vi på kirkegården bak Frognerparken, som vi også krysser innimellom. 

Det er ganske fint og ganske trist å gå over kirkegårdene. 
Ungene liker å lese på gravstøttene. Gamle gravstøtter med rare titler, og gamle navn. 
Nye graver, og familiegraver. 


Det er ekstra trist å se barnegraver... Selvfølgelig! 
Ofte er det graver, som er ekstra vakre, med bamser og engler, og mye lys. 

Det kan oppstå mange viktige samtaler, av en tur over kirkegården. 



Frognerparken, full av folk! 
Man skal ha litt 'skills' for å navigere gjennom dette folkehavet. Og, vi skriver bare april, enda.. 



Gode Gabriel!! 




Lille, blomsten! 



Plukke opp søpla si, da vel.

Vi vil ikke avfall liggende å slenge. 
Fysj a oss! 

Rusken har en kampanje, som heter "Det er ikke et lite problem" . 
Med tre gigantiske installasjoner i Oslo sentrum. 

En kaffekopp, en tyggis, og en sigarettstump. 

711 tonn avfall kastes i Oslos gater i året. 
På bakken!!! 




"Det er ikke et lite problem" 

Det er så enkelt om vi alle, sørger for vårt eget avfall. 



Dette bildet  (link), er lånt fra Ruskens sider. 
Viewing all 281 articles
Browse latest View live