I dag har Brage og jeg hatt oss en skikkelig Tour de Doctors.
Første stopp, var i Bogstadveiens øre, nese, hals.
Legen kikket både her og der, og klemte og vurderte.
Da vi skulle derfra, skjønte Brage at vi avtalte tid for operasjon.
Det var nok èn ting at vi hadde snakket om det, men plutselig ble det både nærme, og virkelighet.
Ikke bra, for en halvvoksen valp.
En liten pustepausepå en kafè, og greit å hente seg inn litt.
- puh!!
Ok, tanken på operasjon ble overkommelig. To uker fri fra skolen, diett på yoghurt og is.
Helt til jeg sa at vi skulle på Fûrst, og ta litt blodprøver.
Blodprøver, er nok enda verre enn å tenke på en mandeloperasjon.
Før vi gikk inn for å ta blodprøver, måtte vi på apoteket og kjøpe en støtteskinne.
Brage hadde aktivitetsdag på skolen i går, og hadde stått på skøyter. Og falt.
Han hadde vondt i armen i går, men dro og trente på kvelden likevel.
Ikke hoven arm, ikke blå arm.
Men vond, så det føltes lurt å støtte den.
En veldig søt dame på apoteket, skulle hjelpe Brage å få skinna på riktig.
Jeg så ikke helt hva som skjedde, men plutselig så trakk Brage hånda brått til seg. Det er ikke likt han å gjøre. Selv om han har vondt, viser han det ikke til folk han ikke kjenner.
Da begynte jeg å lure litt.... På hvor vondt han egentlig hadde, i armen sin.
Vi måtte uansett ta blodprøvene.
En liten ventestund på venterommet, fikk opp pulsen på en litt sprøyteredd guttunge.
Søteste blodprøvetageren, klarte det perfekt!
Det gjorde ikke vondt, engang.
Så var det skoletid, for ungen min.
Akkurat før vi satt oss på bussen, tenkte jeg at det var kanskje greit å dra innom på legevakta.
Bare for å slippe en kveldstur, eller helgetur.
En liten sjekk, for å bli beroliget.
Han hadde jo vondt i armen.
Så skjedde det igjen, legen trykket på samme sted som apotekeren hadde trykket.
Brage ble rar... Veldig rar, og sa "kan du vær så snill å slutt med det der". Med en stemme han kun bruker mot meg, når han er veldig irritert. Lav, og tydelig stemme.
Da følte jeg enda mer at noe var litt, ikke helt som det skulle.
Men, vi tulla og tøysa og lo og hadde det veldig koselig hele tiden. Nesten litt for koselig, til å henge på legevakta. Det er jo ikke akkurat et sted for munterhet.
Inn til røntgen, og vente litt til.
Så kom legen som undersøkte Brage tuslende, og ba oss komme.
Da ble jeg helt skjelven.
Et lite brudd i armen. Hun sa at det gjør like vondt som store brudd, så det var ikke rart at det hadde gjort vondt da hun klemte på armen hans.
Hun sa at hun regnet med at det var brudd, på reaksjonen til B, også.
Lille store gutten vår, med brudd i armen sin..
Ikke noe gøy!
Inn til gips-damen, som la en blå og fin gips på rekord-tid!
Ble helt imponert, jeg.
Tydelig at det ikke var hennes første gips.
Brage syntes det var veldig godt å få på gips.
Det ble vondere og vondere utover dagen, så vi håper det stabiliserer seg snart.
Flere sesonger med amerikansk fotball, går bra.
Fem minutter på skøyter...
Kan hende guttungen vår skal holde seg til fotballen..
Da vi gikk ut fra legevakta, var klokka blitt 11.06.
Snakk om effektiv dag!
Brage dro på skolen etter legevakta, og var ganske fornøyd og blid.
Da han kom hjem fra skolen etter noen timer, brummet han noe om at han ikke liker gipsen så godt.
Den klør visst, og det er til og med ikke mulig å spille favorittdataspillet.
Vel, vel, ting kunne vært mye verre.
God bedring, gullungen min!
Du er en tøffing, forresten. Ingen tvil!
#yolo #swag