Verdens koseligste besøk, av baby-Kristine, Karianne og Anita.
Den faste tirsdags-playdaten ble flyttet til fredag.
Nå liker vi jo en avslappet fredagsstemning, så det klarte vi faktisk ganske bra!
Kristine ser på Fantorangen på telefonen.
Jeg er litt ute av barne-tv, merker jeg.
Det er vel ett år eller to siden Vesla sluttet å se på det.
Etter 16 år med 'full koll' på hva som skjer på Nrk, så er det litt rart. Hver dag hadde sin barne-tv-knagg.
Ut i naturen, på onsdager var en stor hit. "Hvem er det som har bæsja?"
Og, Små Einstein, på mandager.... Sukk!
Hender jeg drar en "skal vi ikke se på Newton sammen i dag?" på søndager, men da er det bare David som reagerer. Klart, vi kan jo kose oss foran barne-tv vi to..
I år så vi ikke på barne-tv i desember, engang!!
"Gjett hvor glad jeg er i deg"
Den har jeg lest mange ganger, for alle ungene.
Emilie leser for Kristine, men det er nok en liten stund igjen til lesestund er veldig fengende.
Det kommer plutselig!
Ekte fredags-taco!
Hjemmelaget guacamole, mango-salsa og tomat-salsa.
Veldig godt! Trines matblogg, tusen takk.
Mye kutting, men når det med fordel kan gjøres dagen før, er det jo supert!
Greit med plukkemat, så alle kan spise det de liker.
...legg merke til blikket til Kristine.... *fnis*
Beste venner!
De er så søte sammen.
Selv om det er litt urettferdig at David får så masse oppmerksomhet, så er det veldig koselig.
Tror jeg skal begynne å ha pannkake-biter i lomma, og dele de ut mot koser...
Mitt lille kamera, har en sånn artig skjerm som kan vippes ut.
Da kan vi se oss selv i den lille skjermen.
Det er veldig morsomt!
SÅ spennende, på Emilie sitt rom!
Masse små skuffer og skap, man rydde litt i.
Selv om ikke det var en høydare å lese bok, så er den perfekt til å bære rundt på.
Det er ganske fint, å ha en bok man kan ha med seg.
Det er så fint å fyre på peisen, når det snør ute....
Peis og stearinslys, så sitter den gode stemninga!
En liten glad-historie.
I går ringe tlf, og en dame jeg ikke visste hvem var, spurte om vi savnet noen nøkler.
Emilie mistet nøklene sine på vei hjem fra skolen på mandag.
SÅ viser det seg at det er en dame som har funnet nøklene, tatt de med seg, lagt ut et bilde på facebook.
Hun bodde i Asker, så sjansene for at de skulle treffe nærmiljøet vårt var vel ikke selvsagt.
Hennes bilde med etterlysning av eier, er delt 391 ganger.
De delingene er delt videre.
Så, etter noen dager, har noen kjent igjen nøklene og fått tak i tlfnr til meg.
Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan nøklene til alle barnas venner ser ut, så jeg blir ganske imponert over det hele.
Det er en fantastisk, liten feelgood-historie.
Jeg er så glad for at hun brydde seg nok til å ta bilde, og skrive en etterlysning.
Det hjelper å bry seg!!
Vi er kjempeglade!