Gabriel fikk lego til jul.
Sammen har guttene storkost seg med å bygge!
Deilig å se at de fremdeles har glede av, tidenes leke-favoritt.
Under siste oppussingsprosjekt, samlet jeg sammen ett tonn med små-lego, og satt et veldig lurt sted.
Sånn, inntil videre.
Det tok ikke lite plass, og var ve-eldig tungt.
Nå er det sporløst forsvunnet....
Ryddet boden rett før jul, og det var ikke der heller.
Det dukker nok opp.
Inntil videre, så var det fint med litt jule-påfyll.
Når ting og tang er ferdig bygget, liker Gabriel å ta vare på det som det er.
Det får en fin plass å stå, også blir det der til det er dekket av støv, og vi må grave det fram.
Her om dagen, hadde vi en liten gjest på besøk, som i hemmelighet fant de nybygde sakene.
Så hørte vi et brak, og alle 'frøys'. Noen sekunder, så løp alle inn der hvor legoen stod.
Den står ikke lenger, den er i tusen knas.
Det blir ganske emosjonelt, når man er litt knyttet til bygningene sine.
Så, nå ligger det der. Og ingen vil bygge det sammen, igjen....
Forøvrig ingen mistanke om at det ble gjort med vilje.
Bare veldig kjedelig....
Liten pappajente!
Herlig. Bare, herlig!!
...helt til pappaen kommer og viser meg kjærlighetsbrev hvor det står 'beste personen i verden'
Da tar jeg på meg en paljettkjolene hennes, og går ut og ruller meg i sølepyttene, og henger den pent tilbake.
Neida, Lillemor er verdens mest omtenksomme og rettferdige jente, vi noengang har kjent.
Hun skriver masse kjærlighetsbrev, men er som regel påpasselig med at vi får et hver. Eller sammen.
Men mindre hun trenger akutt oppmerksomhet, når hun har lyst på is eller noe sånt, da.
Og da vet pappaen, at det smaker enda bedre hvis han kan vifte med det foran mammaen.
Ja, stakkars jente. Jeg vet...
