Ikke bare fikk vi et deilig avbrekk med Svarpsborg (Svea/ Sarpsborg oc ) -tur, men vi hadde en fantastisk morsom dag.
Love it!
Som du ser, smellbonbonene fra julas kransekake ble dratt, de danske vitsene ble lest, og dronningen og prinsessa fikk pynta seg.
(Det er mamma som tror hun er dronning. Jeg er en veldig god datter som lar henne tro det, for da blir hun mye enklere å ha med seg på tur. )
Selveste kusine, og tante kom plutselig!
Glede!
Se på det gode kusine-smilet...
Hvis jeg husker riktig, så har ikke vi sett hverandre på ihvertfall seks år. Kanskje lenger..
Men, hvem skulle tro det?!
Mormor, tante Tove og Emilie.
Fineste!
Det beste er, at vi lo så masse!
Så utrolig deilig!
Den ene historien etter den andre ble fortalt, og vi bare kosa oss.
Masse godhet!
Historien om hvordan tante Toves fjonge bikini, havnet på bunnen av Børtevann, er jo bare kostelig....
Fine morfar!!
Så langt tilbake jeg kan huske, så er slekta mi full av passelig gærne mennesker, som ler utrolig masse.
Ingen selvhøytidlighet, alle byr masse på seg sjøl.
Vi har triste skjebner, og mindre hyggelig historie også, men det tar ikke så mye plass.
Det er ingen selvfølge at det er sånn, og jeg er så-å glad for at vi har så mye latter og godhet for hverandre.
Kunne ønske at vi så hverandre mye mer!
Mormor og morfar fikk popcorn-popper til jul.
Veldig moro!
Huset til mormor og morfar, er bygget på tomta hvor min oldemor og oldefar bodde. Hvor mormor og hennes søsken vokste opp.
Mamma sa i bilen i dag, at hvis huset de bodde i hadde stått enda, hadde det vært kandidat til folkemuseet.
Jeg husker det bare såvidt, men det var et lite hus, med utedo.
Husker det som så lite som en 'dukkehus', men det var sikkert større en det. Gresset var grønt og mykt, og det var en stor potetåker der som var full av mark.
For spesielt interesserte, så er min oldemor 5.menning med Liz Anderson - mammaen til Lynn Anderson, som skrev og sang Rose Garden. Det betyr at mormor og hennes søsken er 6.menninger til selveste Lynn Anderson.
Mamma fortalte også i bilen hjem i dag, at mormor og hennes søsken, alltid fant fram gitaren og hadde allsang da de møttes.
Uten beskjedenheten, så er eneste forskjellen, at mormor (og søsknene) sang på norsk og Lynn Anderson sang på engelsk. Gærne etter blomster er de alle sammen.
Har du sett, så vakkert??
Jeg er helt lykkelig i magen!
Det var deilig å le, det var koselig, og jeg kjenner at jeg er veldig stolt av familien min.
Er så lykkelig, at jeg egentlig hadde tenkt å la historien om pølseklypa ligge. Men det er den alt for god til!
Lill-Tove er to år eldre enn meg. Det første barnebarnet til mormor og morfar.
De bodde i en leilighet på Lutvann da jeg ble født, alle sammen.
Lill-Tove var gullungen til mormor og morfar, helt jeg kom. Jeg var jo enda vakrere, og godere enn kusina mi. Siden jeg plutselig fikk all oppmerksomheten, og hun nesten ble glemt, la hun en veldig lur plan.
En dag, da jeg var tre uker gammel, fant mamma meg hylskrikende! (stakkars unge!). Jeg hadde nok store smerter, skulle jeg tro.
Mamma tittet seg rundt i rommet, og der stod Lill-Tove. Med en pølseklype i hånda, og prøvde å gjemme seg!
Mens jeg, det nye favorittbarnet i familien, satt igjen med blåmerke i den lille,vakre magen min.
Nå som voksen, og veldig klok, vil jeg jo bare be om unnskyldning for å komme inn i familien på den måten, og ta all oppmerksomheten fra deg! Ganske utidig, var det.
Som trøst, så har jeg hørt noen ganger at mamma hadde gitt meg tilbake til sykehuset tvert, om hun hadde kunnet. Det var ikke så populært å holde hele storfamilien våken med kolikk i ett år.
Det var tross alt ingen som ville gi tilbake deg, favoritt-kusina mi!
Litt sliten, men veldig fornøyd!!