Vi er ganske delte der, vi mennesker.
Jeg er hav-menneske. Trenger ikke tenke engang!
For det første, så klør jeg bare av tanken på alle som tisser i bassenget. De som ikke har dusja på en uke, som smiler ekstra bredt når de glir uti.... Urk!
Heldigvis, så er mine kjære, gullende rene, og svært renslige. Trygt å bade sammen dem, er jeg glad for.
De solbrillene på snuta mi, de gjør så jeg ser akkurat det jeg vil, skjønner du :).
Ungene er happy både på stranda og ved bassenget - men hadde de blitt tvunget til å velge, blir det nok bassenget.
Vi pleier å ha to bassengdager på to uker. Som vi bare ligger ved bassenget, og ungene kan boltre seg som de vil.
I tillegg så var David en stund ved bassenget etter stranda hver dag, med de som ville.
Ikke noe fancy basseng, men akkurat passe.
Gabriel og David, helt alene i bassenget...
Utsikten fra balkongen vår.
Har man noen plastleker og svømmebriller også, så blir det ikke bedre!
Vann er moro!
Se!
Litt av sirkuset mitt!
I Alanya er det vann overalt. Havet og bassenger, hvor du enn snur deg.
I dette lille vannet, er det satt opp tydelig advarsel" it's dangerous and not allowed to swim in the pool" .
Litt lattermildt, også lurer jeg på om det det er satt på advarsel etter en svømmeulykke, eller om de er føre var...?