Man skal ikke kimse av en kveldstur i mørket på kvelden.
Det er skikkelig koselig, det!
Veien over kirkegården ble litt raskere denne kvelden. En litt annen stemning, når alt var mørkt.
Det eneste som lyser, er alle lyktene ved gravene. Det var mange av dem, også. Ble faktisk veldig glad da jeg så det.
Nå er jeg ganske glad i kirkegårder, synes det bare er rolig og fint der. Men, veldig koselig at mange tenner lys for sine.
Deilig med en pause, når vi har gått opp Ekeberg-bakkene.
Synes de blir flinkere og flinkere for hver tur. Og, det er bare smil, uansett!!
Dessuten så liker vi godt barn som har røde kinn, og litt slitne smil.
Voksne som har røde kinn, også!
Vi har jaggu meg, en fin by!!
Denne utsikten smelter hjertet til ei Oslo-jente, som meg selv.
...også, lille apekatten min.
Alltid et sjarmerende gummi-fjes på lur :).
Jeg har oppdaget en artig side på facebook, som legger ut bilder som dette.
Nå klarer jeg ikke å huske hva siden heter, men den er innmari morsom!!
Huff, håper ikke jeg er det største neket i familien vår... Kaldt liksom.... Også jeg, som er så utrolig glad i småfugler som kommer for nære...
Ha ha, midt i blinken for en nøtteallergiker som meg!!
Jeg kan forresten dele en historie fra virkeligheten med deg: Det var min mamma, som var med på å få sjokoladeprodusentene til å merke sjokoladen med 'spor av nøtter'.
Og, det var ikke for å være pirkete. Men, det kan være livsfarlig at det kommer spor av nøtter i.
Mammaen min, sloss ikke for den saken fordi hun hadde lite å gjøre. Nei, da hadde hun heller strikket en genser. Men, hun så med sine egne øyne, at barnet hennes ble sykt, uten at hun skjønte hvorfor.
Så da var det igrunnen greit at det ble merka.
Eller at nøttene går tur i snøen. Kanskje enda greiere.
