Vi er hos mammaen min, hver eneste torsdag.
Det er det aller koseligste og aller viktigste, vi kan gjøre på torsdager.
Alle små og store ting blir delt.
Vi har minst, et titalls påbegynte samtaler, som vi aldri kommer til å fortelle ferdig. Hver eneste torsdag.
Mesteparten av torsdagene har vi pølsefest.
Tror vi har spist pølser tilsvarende avstanden - Oslo-Reykjavik.
Mormor har alltid plass på fanget sitt.
Hun har såvidt begynt å snakke om å kjøpe seg en litt større godstol.
Når ungene vokser ut av det gamle, må vi finne nye løsninger.
Det er alltid plass til kos!
Hver torsdag sitter jeg ved kjøkkenbordet, og drikker et glass Farris, mens mamma organiserer middag.
Hvis jeg blander meg inn i noe, kan jeg få litt strenge blikk og en snurpete munn fra mammaen min.
Da tier jeg still.
Hos mormor, er det mormor-regler som gjelder.
Det er mormor som bestemmer hvor mye kidsa får skjerme på de små tingene sine.
En løsning som er tilpasset ungene. De klager sjeldent.
Gabriel har utviklet en taktikk, som er å si fra til meg, ti minutter før vi skal gå :"mamma, nå slutter jeg å spille, uten at noen har sagt fra til meg. *pause* Tror du jeg kan spille når vi kommer hjem??".
Lur, denna ungen her....
På torsdager, fikser og ordner vi.
Veldig ofte så betyr det at mamma har noe hun trenger å få utført, også får jeg det til å bli sånn.
Hun trenger ikke egentlig hjelp, men det er koseligere å gjøre det sammen.
Noen ganger bestiller vi julegaver, bestiller ferier, eller ordner og fikser opp litt på Finn.no.
Ser du de vakre føttene rett bak meg?
Det er vakerste Gabriel-totter.
Brage er som regel på trening på torsdager. Sånn er det, bare.
Ses på torsdag, mormor!!