Min, fine mann!
Vi har ganske lenge, hatt lyst til å gå Alna-elva fra start til slutt.
Har nemlig lest at den har blitt gangbar og veldig så flott.
At den er 15 km lang, skremmer ikke, så da er det bare å legge ut på tur.
Fordelen med by-elver, er jo også at man hoppe på noe kollektiv om det skulle bli nødvendig.
Alna-elva starter i Lillomarka, og renner via Grorud, nedover mot Svartdalsskogen, og ut i Oslofjorden.
Her er vi Grorud park, som ble åpnet i fjor.
Veldig fint!
Ingen ting er som litt klemme-hodet-flatt-kos!
Heldig for meg at Gabriel er en ordentlig kosegutt.
Ut på tur, aldri sur!!
Det er jo bare vidunderlig vakkert ute, nå.
Ok, ikke akkurat nå - for nå bøtter det ned og blåser til høyre og venstre.
Men, på søndag var det vakkert!!
Akkurat nå, er det koselig for de som er inne, og ....vått, for de som er ute.
...aldri for stor til å sitte på pappas skuldre....
Brage har en liten pause midt i en rundkjøring. Nesten.
Alna-elva er veldig fin å gå langs. Et stykke av veien.
Så er den i rør, et godt stykke av veien. Gjennom hele Alna industriområdet. Krysser motorveier, og litt for mye asfalttråkking.
Til en god sykkeltur, er nok dette en fin strekning.
For oss, som ikke visste helt hva vi gikk til, så er vi midt på treet fornøyde.
Det var nydelig, der det var turvei! Vakkert og flott og alt mulig.
Men, for mange km langs motorvei og industri.
Vil vi gå mer elvelangs, holder vi oss til Aerselva vår.
Vil vi traske to mil, går vi heller inn i skogen.
Men, det var verdt et forsøk!
Siste biten, som renner gjennom Svartdalsskogen, og hjem til oss.
Her er det jo usedvanlig fint, å gå langs elva. Utrolig vakkert, altså. Verdt et besøk!
Moro med skritteller!
Min lille Garmin, holder meg informert om det meste. Antall skritt, kilomter, kalorier, klokka, dato, og til og med hjerteslag hvis jeg tar på pulsbeltet.
Veldig morsomt, og jeg følger med på skritt hele tiden.
10 000 skritt, er et minimum.
15 000 er bra, da er jeg egentlig fornøyd.
20 000 er mer enn nok til å bake kanelboller med god samvittighet.
Det gjorde jeg da vi kom hjem fra denne turen, og det var vel fortjent.
Dessuten så må jeg få si at jeg er så utrolig stolt av ungene!! Dette var en lang, og litt kjedelig tur, men de holder motet oppe og labber i vei.
Ganske stille på slutten av turen. Og tenk - det var ingen som orket å krangel, hele resten av kvelden!!
Av tur blir man lur!