2015 ble året hvor Gabriels fiskeinteresse fikk god plass.
Vi har fisket mye, hatt en bratt læringskurve, og kost oss veldig masse!
Vi foretrekker å dra til Bygdøy på fisketur, og bruker Vippetangen til mer hurtig-fiske. Eller, hverdagsfiske, om du vil.
Alt til sin tid.
Guttungen fisker, dreper, sløyer og steker fisken selv.
*stolt mor* (tross alt jeg som har lært det bort, og gir meg selv en liten klaps på skulderen)
Vi har lagt igjen skinnende og blinkende sluk på havbunn, til verdi av en liten el-bil, skulle jeg tro.
Siden ingen av oss har lappen, har vi mer nytte av fiskeslukene.
Derfor har jeg allerede begynt å oppmuntre ungen til å fridykke etter sluker til sommeren.
Vi ligger jo og plasker i vannet på Bygdøy uansett, så hvorfor ikke gjøre litt nytte for oss.
Gabrielsen ser bekymret ut og nøler, mens det triller ut halvgode unnskyldninger."jeg er ikke så glad i å svømme akkurat der, jeg, mamma". "jeg er ikke så veldig glad i å dykke i sånn grumsete vann, jeg".
Gi meg et halvår til, så ser du bare hælene til Gabrielsen og meg selv, når vi svømmer ned på bunnen og leter etter de ekstra gode favorittslukene våre.
Det blir fint, det!
...evt, så sitter Gabriel på svaberget med en kaffe klar til mammaen sin, og dirigerer.
"synes det blinker litt, noen meter der borte, mamma.."
Jeg har en nabo, som å pleier å sammenligne gjester besøk med fisker.
Jeg tror det lyder noe slikt som at "Fisker og gjester begynner å lukte vondt etter tre dager".
Et raskt google-søk for å få det riktigst mulig, viser at det kan ha vært selveste Benjamin Franklin som sa dette på 1700-tallet. Videre er det noen som skal ha sagt at hygieniske forhold skal ha blitt bedre siden dette, men at sitatet har en viss gyldighet likevel.
Ja, det skulle man jo kunne tro.
Siden vi bare hadde gjest, som vi forsåvidt akkurat hadde sendt videre (intet nevnt om lukt!), passet det bra med en fisketur.
Været var magisk, friskt og vindtstille.
Knapt et menneske å se.
Bare oss på hele brygga, som fisket. Har vi aldri opplevet før.
Solnedgang....
Vi manglet bare en elg som svømte forbi, så kunne vi tro vi heller var på Nasjonalgalleriet.
Jeg gir meg over, hvilket perfekt sted vi bor!
Haha, lille mr. Eplekjekkk prøver seg på mammas lunkne kaffe.
Det smakte.... blargh!
Jeg er en sterk motstander av brus og andre sukkererstatningsdrikker, og foretrekker at kidsa drikker kaffe framfor e-stoffer.
Ungene (og andre) synes det er kjemperart. Jeg synes det er ulidelig logisk.
Kaffe til kidsa! (cola til røra).
Jeg oppfordrer ikke til kaffedrikking, altså. Men jeg tillater det. Any time!
Tillater brus, også, hvis det er brus-anledning. Men liker det ikke.
Det ble ingen fisk. Men det var en fantastisk tur.
Vi bare flira og lo. Det var deilig å se havet igjen, og Gabriel fikk stilt den verste fiske-hungeren sin.
Det kan hende det blir årets siste fisketur, men hvem vet?? Det er jo flere dager igjen.
Fine, gode fiskergutten min!