Pyntedilla??
Da har du kommet riktig!
Her om dagen fikk Emilies kongler en ny vår og en touch av glitter.
Absolutt alt blir bedre med litt glitter!
Vesla er inne i en glitter-fase.
Hun elsker glitter, og leker med glitter, og pynter alt som er med glitter.
Glitter, lim, et par pensler - og alt er bra.
Først litt lim på tuppen, så et lite dryss med glitter...
Jeg møter stadig på folk som leser bloggen min.
Kjempekoselig!!
Noen ganger hører jeg "hvordan fikk du tid til", eller "jeg så at du gjorde i går", eller "jeg trodde du sa du skulle gjøre ett eller annet den dagen, også gjorde du"
Det er aldri noe utrivelig over det, men jeg får på en måte høre det.
Jeg lyver ikke. Ikke om småting engang. (joda, det har sikker skjedd, men det hører til sjeldenhetene heldigvis)
Hvis jeg sier at jeg ikke kan noe, fordi jeg har en sånn og slik avtale, så er det sant.
Hvis jeg sier at jeg trenger å være hjemme av en eller grunn, så er det helt sant.
Selv om jeg poster et innlegg om noe veldig moro som har skjedd. Eller om besøk jeg har hatt.
Nesten ingenting her inne er postet i sann tid. Det er jeg for treg til å få til.
Mye kommer en dag eller to etter at det har skjedd. Andre ting er så heldige å bli postet i løpet av uka etter det har skjedd. Noe kommer ikke on line før etter et par uker.
Noen ganger auto-poster jeg, så det kommer fire - syv - elleve dager etter. Så jeg får et jamn sig her inne.
En veldig sjelden gang poster jeg samme dag det har skjedd.
Fotball-kamper f.eks kan være så heldige. For da vet jeg at det sitter gutter og venter på bilder, og da skynder jeg meg litt ekstra.
Det er ikke så mange som påpeker at jeg gjør andre ting enn det jeg sier. Men de gangene det skjer, så blir jeg jo litt trist. Og bittelitt irritert. Fordi jeg vet jo at jeg ikke lyver. Hvorfor skulle jeg lyve om det jeg gjør? Jeg lever ikke akkurat et veldig spennende liv.
Når jeg blir konfronter med ting jeg har gjort, så blir jeg jo litt perpleks.
Klarer ikke helt å plassere noe, også så står jeg antagligvis med åpen munn. Som en torsk.
Tydelig og klart - du skal aldri tro på at noe har skjedd når du tror her hos meg.
Prøver alltid å skrive tidsnøytralt, så det ikke synes så godt hvor treig jeg er. Det er nemlig det som er sannheten. Denna jenta er veldig treig.
Jeg fatter ikke hvordan alle bloggere klarer å holde bloggen sin oppdatert etter sanntid. Blir veldig imponert over de som får det til.
Her hos meg går det i rykk og napp, så det holder.
Nå har jeg f.eks bilder klare til fire innlegg stående på hver sin fane.
Målet mitt er jo å autoposte det i dag, så bloggen blir oppdatert utover uka.
*kremt* jeg har en mistanke om at det ikke blir slik. Men, det går bra. Innleggene kommer når de er klare.
Dessuten så er det bare fordi jeg bruker så veeeldig lang tid på å skrive.
Å finne bilder og redigere dem er gjort på en øyeblikk. Det elsker jeg å gjøre!
Det er altså denne skrivinga...
Jeg kan jo ikke godt begynne å poste bare bilder, kan jeg ???
Tro det eller ei - Vesla ønsker seg mer glitter til jul.
I går var vi innom Panduro, og ungen faller jo helt i staver ved glitteret.
Sukk, det er noe magisk over glitter.
Emilie fikk en mengde med trebiter av morfar for en stund siden. Mens hun var i spiker og hammer-fasen.
Nå er alle spikerne trukket ut, og hver plankebit blir dekorert med glitter.
Kan fortelle at mitt lager med eksklusivt lim er plyndret, og brukt opp av Vesla.
Hun skriver vakre løkkeskrift- ord på plankebitene med lim, og drysser rikelig med glitter over.
Så nå ligger det planker med glitterdekorasjon til tørk, overalt!
Overskuddsglitteret??
Det ligger på gulvet. Over alt!
Ungen skal være glad for at mora er ganske glad i glitter hu også.
Bakte litt julekaker i dag, og det kan hende de glitrer litt også.
Men de er det så mye perlesukker på, at det kommer til å gå helt fint.
Smaker neppe forskjell.
Skjæra vår!