Etter fotballkampen på lørdag, tok vi oss en snartur til byen og innom julemarkedet i Spikersuppa.
Det er jo litt koselig å gå innom julemarkedene. Tenker jeg hvert år.
Også blir jeg så raskt kurert, og kommer på bedre tanker.
Er jo så innmari mye folk.
Tett i tett i tett.
Og det får jeg egentlig ikke så mye julestemning av.
Jeg får nok mer julestemning av tanken på julemarked.
Overhørte to menn som gikk ved siden av oss, som snakket om hvor fantastisk det var å gå der. Han ene måtte bare gå gjennom hver jul. Det ble ikke jul uten. Det var så koselig og fint og julete. Da tenker jeg at det er jo helt fantastisk!! Overfylte og trange julemarkeder gleder sikkert mange mennesker.
Også trenger egentlig ikke jeg å være der, og gjøre det enda trangere.
Sånn. Da prøver jeg å huske det til neste år.
Gabrielsen syntes det ble solgt litt av hvert han kunne tenke seg.
Han kjøpte seg en salt kringle, og ble ganske sjokkert. Den var jo så salt! Kunne det være forsvarlig med så mye salt?
He he, jeg smilte for meg selv.
Det er jo gøy å prøve noe nytt. Flaks at mor alltid har en liter vann i håndveska.
Mamma og Gabrielsen.
Når jeg har klaget ferdig og uffet meg litt, så må jeg innrømme at det var et par boder jeg kunne tenkt meg å titte nærmere på.
Flere steder solgte de votter og hansker av sauepels.
For en jente som alltid er kald på henda, kunne det vært fint å ha.
Jeg skal ikke engang klage på prisen.
Kanskje jeg smyger en tur innom tidlig en dag. Før alle andre kommer dit.
Hvem vet, kanskje det ligger en liten pakke under juletreet, til meg fra nissen...
Eller, mer sannsynlig, til uka svinser jeg rundt og er god og varm på hendene.
Glad mamma.
Pariserhjulet!
Skulle gjerne vært en liten tur på toppen. Kan tenke meg at utsikten er smashings, og at det kunne blitt noen bra bilder.
Siden mamma og Gabrielsen ikke hadde noe særlig lyst, føler jeg meg både tøff og freidig som tør. Inni meg.
