Snakk om idyll, midt ute på jordet.. Haha, ja et jorde kan faktisk bli toppen av lykke for bymennesker som oss.
Emilie syntes det var så deeeilig å gå der, og ville bare gå og gå og gå..
Vi var i Sarpsborg i helga, og skulle prøve oss på en tur ned til Vestvannet. Det ligger like ved huset til mormor og morfar, og jeg husker at det var et lite steinkast dit. Da jeg var liten.
Det er nok en stund siden, kanskje 25-30 år-isch. Veien over jordene har blitt litt lengre, jeg har blitt pysete og redd for å få en lokal bonde på nakken. Så da vimset vi litt rundt, før mor bestemte at det var best å snu.
Gabriel har hørt at det er både gjedder og andre veldig spennende fisker der, så han er ganske interessert i å 'henge litt' breddelangs der.
Well, well, det er vel bare et tidspørsmål før vi gjør det. Han kan være ganske overbevisende, mellomungen min.
De fineste hestene!
De kommer luntende bort til gjerdet når vi kommer gående.
Lar oss klappe de litt på snuten, og så lunter de videre.
Vi liker landlivet.
Morfar har funnet fram det gamle fiskerutstyret sitt.
Hvilken lykke for Gabrielsen!
Store øyne. Veldig imponert.
Mange skatter.
Korkhåndtak, det har vært på ønskelista.
Vekt til å veie fisken.
Skrinet med det rar i.
Sluker for enhver smak, kroker, både med og uten rust.
F i s k e r l y k k e !!
Mormor og Emilie måtte også ta en titt i det spennende skrinet.
Ollas gamle fiskerveske.
Som først har vært mormors fjonge penveske, og så min mammas.
Veske med historie.
Nå er det Gabrielsen som bærer rundt på den.
Noen skrytebilder av mammas vakre sjal.
Hun starter med en farge, og plutselig blir de de vakreste fargerike sjalene.
Jeg klarer ikke bestemme meg for hvilket som er min favoritt.
Tenk å ha alle tre....
Gyllende sjal
De er så vakre. Enda finere i virkeligheten, også.
Flinke mammaen min!
Tror jeg har bestemt meg for at det røde er min favoritt. Kanskje....