Hellu!
Vi er på vei til fisketur.
Ungene ville ut og fiske, og jeg lot meg overtale. Hadde egentlig ikke tenkt det, men sånn ble det.
Og det er jeg glad for!
Har ikke hatt en så rolig og deilig dag på lenge.
Ingen tvil, stranda er rådeilig utenfor sesongen.
Det er så vakkert på Bygdøy!
Uansett årstid.
Første fangsten - en hatt!
..da skulle vi vel tro at det neste blir en sko...
Gabriel vet hva han skal gjøre, og ordner seg selv.
Det eneste han gjerne tar i mot litt hjelp til, er å knyte fast snap-saken så han kan feste på sluk.
Han hører aldri på meg!
Da jeg sa "ja" til fisketur, var det på en betingelse - og det var at han ikke fikk fisk. Jeg har fremdeles problemer etter puffer-fish'en fra ferien, og vil ikke ha noen fisk i hus.
Men, vi liker jo å fiske. Det må vel kunne gå an å fiske utenå få fisk...
På andre kastet, satt den. Makrellen. Gabrielsen fniste og var veldig fornøyd. Han synes ikke det gjør noen at han aldri hører på meg.
Veldig søt!
Jeg fant ingen egen fiskeplass til mor & barn, men det går bra. Vi fikk jo fisk likevel.
Det er moro å fiske!
Emilie er krabbe-dronningen.
Det beste er å vasse rolig, og fange de med hendene.
Jeg sto og tittet, mens hun snek seg lenger og lenger ut. Med skoene på. Plutselig spratt hun tilbake. Da hadde hun nok gått litt for langt ut...
Jeg har ikke tall på hvor mange isbokser hun har innredet som må krabbe-palasser.
De får godt stell, de krabbende små.
Det er jo ikke best å sitte på land når man skal finne blåskjell. Det vet alle erfarne blåskjell-finnere.
Veldig fristende å bade. Helt klart, vakkert, rolig vann. Ikke var temperaturen verst, heller.
Også så stille... Det var omtrent bare oss på i hele strandsonen.
Noen koser seg og er veldig lykkelig, for å kunne tusle rundt i vannkanten.
Når man har fått så store unger som jeg har, så kan man kose seg sammen på en måte. Jeg må jo innrømme at dette 'neste steget' vi har tatt, smaker veldig bra.
Det er fremdeles uvanlig og rart at jeg kan sette meg ned når vi er ute. Har bokstavlig talt løpt fra den ene til den andre, med øyne i nakken, i mange år, og det sitter godt i kroppen. Jeg gjør det meste ute stående, klar til å fikse og ordne.
Skal jammen øve meg på å senke skulderne enda litt til.
Uansett, så liker jeg jo å være med på det kidsa gjør. Ser ikke for meg at jeg noengang vil sitte på avstand og betrakte. Tror jeg er veldig heldig, som liker å være sammen ungene mine. Hører en del som klager over hvor slitsomt alt er. Det høres veldig trist ut. Jeg er veldig glad for at jeg ikke føler det sånn.
Vel, når man har laget unger som er så fabelaktive som det jeg har gjort, så er det ikke rart jeg liker å 'henge' med dem.. *klapper meg skikkelig godt på skulderen* blonkefjes og blafre-øyne.
Good hairday!!
Gullungen min, det!!
Shoot! Gabrielsen er litt plaget av fiskeskjell, stakkars...
Han elsker å få disse fiskene, og han avliver og sløyer og fisker og ordner. Det er bare disse skjellene som sitter igjen... De liker han ikke!
Han er like ivrig for hver fisk, og blir like 'åhhh' hver gang har ser skjellene på hånda etterpå.
Jeg flirer.
Hver gang. Også prøver vi å få de bort.
Vi har det så godt, at det knapt er til å tro.
Jeg elsker å være ved havet når det er så rolig. Blikk stille, perfekt temperatur. Om jeg skulle sette fingeren på noe, så må det være at jeg kunne tatt med meg en kopp kaffe til hjemmefra.
Neste gang skal vi ta med oss grill. Det har vi nemlig sett noen fiske-proffer gjøre.
Det er svært perfekt for meg, så slipper jeg å ta med fiskene hjem. Da kan de sløyes og fileteres og grilles utendørs. Måkene blir happy for innmaten, også.
Det skal bli stas.
Jeg har lært at det er viktig å kunne klare seg selv.
Det har jeg hatt så stor nytte av, og jeg har stor tro på det.
Derfor har vi alltid forsøkt å lære det til kidsa.
Ut på fisketur, og lære seg å ordne i stand stenger og sluker selv.
Pluss all jobben med å avlive, sløye og steke den.
Også blir man så stolt når man får det til!!
Den aller beste følelsen!
He he, Gabrielsen er ute og lufter fisken sin.
Til og med jeg fikk fisk!
Den lille søte fisken, nappet på kroken min.
Da jeg sa til Gabrielsen at jeg hadde napp, reagerte han raskere enn en panter.
"Vent, mamma! Jeg kommeeeeer!!! "
Er ikke jeg heldig som har så hjelpsomme barn!?
Han bestemte at fisken var så liten og søt at den fikk lov til å svømme videre.
Senere har han ertet med masse, over at fisken min var så liten. Jada, jada. Det går bra!
Skjellene, altså... Sitter så godt.
Godt vi har havet å vaske oss i.
Gabriel fikk tre fisker pluss min lille. Han var så glad!!
Her opptrer han med "fiskedansen". Eller "happydansen".
De to som fikk ble hjem, sløyet han selv. Så stekte han det, og vi fikk smake alle sammen.
Jeg smakte en bit på str med en halv tiøring, og syntes det var innafor.
Man skal ikke kimse av høsten.
Rolig, vakkert, fint.
God kveld!