Tidlig på sommeren ble det skrevet om asylsøkerbarna(link), som kommer hit helt alene. Når de skal registreres hos politiets utlendingsenhet, er det lange registreringskøer.
Barna er alene, og jeg har ingen forutsetninger for å sette meg inn i hvor vanskelig det må være for dem.
Jeg føler med dem, og jeg er glad for at det 'har kommet ut' hvordan de har det.
Ingen omsorg... Ingen verdens ting!
Kirken vår har engasjert seg, sammen vår lokale blomsterbutikk.
Det har blitt postet på facebook, at vi kan komme innom blomsterbutikken med leker til barna.
De lekene barna finner mens de venter på registrering, får de lov til å beholde.
Emilie har funnet fram både leker og bamser, som vi har vært innom med i flere runder.
Mens hun har funnet fram, spesielt myke kosedyr, har hun snakket om hvordan barn de kanskje kommer til.
Jeg er veldig glad for at vi får muligheten til å hjelpe.
Å snakke med ungene om disse utenkelige og vonde situasjonene noen er i, er viktig. Og veldig fint. Verdi-sjekken her i huset er godkjent.
Emilie har to bamser hun er knyttet til, noe annet av sentimental verdi (for meg :) ), ellers er hun klar til å gi fra seg nesten alt.
Mormor har også ryddet i lekekassa de har hatt til alle ungene, og i går var vi innom med det også.
Blomsterbutikken vår, som er verdt et besøk uansett!
Det er fint at kirka og blomsterbutikken gjorde det så lett å hjelpe.
Her må de vente, mens de registreres.
Noen få minutter fra vårt idylliske kardemomme by.
Jeg håper vår bittelille hjelp kan gjøre et lite øyeblikk litt lysere, for noen som ikke har det så godt.
Nå som du vet hvor hjelpen kan leveres, så kan du jo gå forbi. Om du føler at dette gjelder deg.
Det er mange måter å hjelpe på.
