I går var lille Gabrielsen og jeg på langtur.
Det nye sjøbadet i Oslo var nesten klart, og
Har blitt veldig glade i stranda på Tjuvholmen, så det blir stas med enda et bybad.
Siden vi holder på med disse kveldsturene våre, måtte vi oppom utsikten på Ekeberg en tur først.
Vi leker ikke turgåere, liksom.
Den bratte bakken fra Gamlebyen og opp til Ekeberg er lang, bratt og ganske slitsom.
Gabriel og jeg tar tida på hvor lang tid vi bruker opp bakken når vi er alene på tur.
Dagen før brukte vi 6.06 minutter.
I går brukte vi 5.09 minutter.
Hurra!!
Vi er ganske røde i kinnene og ganske svette når vi kommer til toppen.
Da er det drikkepause, og et halvt minutt eller to for å få igjen pusten.
Innmari deilig, da!
*kremt*
Det mangler litt på en stødig tegnehånd, men det går bra.
Vi spretter opp til utsikten støtt, og elsker å se hjem derfra.
Vi bor i den lille ringen, og går litt sikk sakk for å komme opp. Den vanlige hjemveien er en stor bur motsatt vei.
Det er et godt stykke å gå.
En snarvei gjennom Ekebergskogen. Eller, omvei....
Godt med litt skog rundt seg, hadde det ikke vært for de store krigermaurene og flokkene med humler vi møtte.
Litt skeptisk Gabriel..
Vi kom over installasjoner i skulpturparken, som vi ikke har sett før.
Denne her var skikkelig creapy!
I de små vinduene, var det ansikter som snakket. Og, ikke snakket. De var de verste.
Vi gikk videre!
Ekebergskogen er super!
Vi får skravlet så masse på tur. Hadde vi blitt hjemme på kveldene istedet for å reke rundt på veier og stier, hadde vi holdt på med hvert vårt for det meste, og mistet så masse.
Det er ikke alle dager det er like lett å motivere for å gå tur, men etter en liten stund er vesle gutten både blid og fornøyd.
Lykken kan være å få inn et skikkelig skremme-øyeblikk på mammaen sin.
Det gikk ikke her.. *føler meg veldig lur*
Her står Gabriel ved en Skrik-installasjon.
Instruksen var noe slikt som dette: Stå foran rammen og se utover byen. Lukk øynene. Trekk pusten dypt noen ganger, og ....
...skrik alt du klarer!!!
Vi gikk ned til klosterruinene og vannspeilet i Gamlebyen.
Ganske vakkert sted.
Derfra er det bare et lite steinkast over til Sørenga.
Sjøbad??
Liksom!!
Det eneste vi fant var et skilt. Og masse byggeplass-aktiviteter.
Skulle nesten mistenke at det skulle holdes hemmelig til åpningen i dag.
Vi var faktisk ganske sjokkerte, og litt fornærma.
Så fikk vi se to som hoppet rett ut i havet ved skiltet.
Vel, de badet i sjøen. Så da er det vel det som er sjøbad, da...
Gabrielsen er klar til baklengst sjøbad.
Nå står det plutselig på flere aviser at det var folkefest og vellykket og brygger og strand og alt mulig i kveld, under den påståtte åpninga.
Jeg tviler, men vi får ta en tur snart og ta en titt.
Nesten to timer på tur. Litt sliten i føttene, eller bare glede.
Det beste er den deilige roen jeg ser kommer etter en god tur. Harmoni.