Kristine-mammaen fortalte at Kristine ønsket seg en minneboks til 1årsdagen sin.
De pleier nemlig å prate sammen på det spesielle språket sitt, når ikke vi andre er der.
Når lille Kristine ønsker seg minneboks, da er det bare å kaste seg ut i det.
Enten man har gjort det før, eller ikke.
Heldigvis er jeg mindre redd for kreative utfordringer, enn for høy-heis-utfordring. For eksempel.
Jeg raidet mammas skattekister med vakre saker til å pynte med, og satt igang.
Har man
Også, må det være en god idè i hodet, selvsagt.
Jeg trenger å ha en tanke på hvordan det skal bli, ellers blir det fort litt rotete. Og jeg skaper naturlig rot meg, uten å trenge kreativt rot i tillegg.
...selv om + rot og + rot, burde bli - rot....
Noen metallrammer, noen babybilder, og favnen full av vakre små blomster...
Jeg koser meg sånt puslearbeid, kjenner jeg.
Jeg har for eksempel funnet ut, at jeg trenger ny foto-printer.
Bildene bra nok, men de burde blitt bedre. Litt ergelig, synes jeg, men det er mest sannsynlig bare jeg som ser det.
Vakre, små knapper?!
Elsker knapper....
Må ha litt bilder og pynt på innsiden av lokket, også.
- puh!
Det ser ikke ut rundt meg, når jeg holder på...
Små blomster overalt.
Kristine fikk gaven i ettårsgave, og hun så ut til å like den.
Litt forundret da den hele tiden ble tatt fra henne, mens hun dro i de små blomstene.
Skal ikke være så lett :).