Emilie Pemilie, har fullstendig skodilla.
Eller, hun er bergtatt av alle sko som har hæler. Drømmen hennes er sko med minst 7 cm hæl.
He he, jeg aner ikke hvor dette kommer fra. Jeg har aldri eid sko med høyere hæl enn 3 cm.
Trenger ikke så mye ekstra høyde når man er over 1.80 fra naturens side.
Lillemor er altså forelsket i høye hæler, og sukker inderlig når vi går forbi sko i butikkvinduer.
For noen uker siden fikk hun sko med høye hæler.
Sånne ordentlige sko med litt god såle, og to-tre cm hæl. Hun ble sååå glad!!
For et par dager siden var jeg innom vår lokale Fretex-butikk.
Der stod det et par gullsko, og jeg kunne høre de hvisket "Emilie.... Kom og kjøøøp osss"
Tok med Emilie dit, og hun gikk nesten ut av sitt gode skinn...
Du skulle sett smilet i fjeset hennes, da hun så skoene. Gosh, snakk om glede, altså.
De kostet den nette sum av 69 kroner. En liten stropp hadde røket, og plutselig kostet de 35 kroner..
Det er virkelig de vakreste skoene, så jeg vil kalle det et lite kupp.
Jentungen er i den syvende himmel, og tripper rundt på de nye gyllende skoene sine.
Skoavtalen er slik som dette: de kan brukes hjemme og på fest.
På kvelden blir de plassert ved siden av sengen. Det siste hun ser før hun sovner, det første hun ser når hun våkner.
På morgenen kommer hun trippende inn på kjøkkenet. Med rufsete hår, en nattkjole med giraff på magen og gullsko.
Emilie er min lille, vakreste skjæreunge.
Det er ikke bare-bare å være pyntejente, heller.
"Alle" jentene i klassen går i trange bukser og gensere. Bh-topper med stropper som synes, og kule trykk.
Joggesko og tøffe jakker.
Emilie er den som skiller seg ut, med alle kjolene sine, og hun får jammen høre det...Ikke nødvendigvis på en dårlig måte, men når det blir kommentert ofte, gjør det jo noe med deg.
I det siste har hun gått en del med bukser og gensere, og hun er litt kort mot meg når jeg spør alle mine "hvorfor"-spørsmål.
"Mamma, hvorfor har de på seg BH'er? De har jo ikke pupper, engang. Må jeg ha det?"
Nei, det er ikke bare lett å nærme seg puberteten.
Tror samtlige av jente-mammaene har kommet til meg, og spurt om hvordan jeg får Emilie til å gå med så søte klær. De vil gjerne at sine jenter skal ha kjoler, også.
En mamma spurte meg om jeg pleier å tvinge Emilie til det.
Jeg gjør jo ingenting for det, Emilie bare elsker å pynte seg.
Og jeg, jeg elsker det!!!
Å få ei pyntejente, etter to gutter, det er jo en drøm.
Et ganske annet utvalg til jenter i butikkene.
Hun må bare holde seg litt rolig, så ikke klærne blir skitne. Eller ødelagte. Gosh, det skulle tatt seg ut!
*fnis*
Neida, de vakre kjolene tåler å lekes med. Hun kan rulle i søla, klatre i trærne, whatever!
Nå klarer kjolene det meste, men strømpebuksene.... De går unna!
Hun er litt av syn, når hun har skiftet til sin vakreste kjole, sitter med høye hæler, og hører på OnklP...
...eller den som går på repeat i disse dager - Herreys' klassiker Diggiloo diggilei.
He he, vi er som et lite sirkus, her hjemme hos oss :).
Lurer på hvem som har eid skoene før...
Det ser ut som dansesko.
Ser for meg store fester, som i gamle amerikanske filmer..
Når Emilie virkelig skal kose seg, ligger hun godt pynten i sofaen, med pene sko på bena.
Nettbrett, headset og vaniljeyoghurt med blåbær i.
Jeg prøver å få henne til å runde av dagen i pysj, men det skjer kun motvillig.
Skjønnhet før komfort, hvis Lillemor får velge.
Vi andre, loffer helst rundt i komfy klær når vi er hjemme.
Godt vi er forskjellige!