Tenk, så var det fredag, igjen...
Vi har hatt en rolig og fin uke. Vi liker det som er rolig, veldig godt.
Det betyr bare, at vi slipper alt som kommer uventet kastet på oss, dramatikk og annet som kan forstyrre harmonien.
Vi elsker at det skjer ting! Det er helt supert å ha masse å gjøre.
Det må bare være litt rolig, og ganske planlagt.
Skolen har blitt pusset opp, og nå begynner det endelig å bli ferdig her.
På tirsdag åpnet nye lekeapparater, og ping pong-bord, og det måtte vi teste ut.
Vi liker skolegården vår!
Må alltid innom her når vi er ute og rusler.
Denne morgenen, startet virkelig på halv tolv!
Denna jenta var langt utenfor komfortsona si!
Siden jeg skulle bake en kake i dag, hadde jeg gjort alt klart i går kveld.
Alt det tørre, stod klart i bakebollen.
Synes det er så greit med alt som er ferdig.
Jeg syntes det så litt lite ut, men dvelte ikke lenge over det. Har bakt den kaka mange ganger, så jeg trodde jeg kunne den i blinde.
Emilie er alltid i nærheten av kakebaking, for hun er 1.smaker av alle kakedeiger.
Hun sa at det smakte litt surt, men at det sikkert var fordi det var kulturmelk i røra. Jeg syntes det var litt rart, også, men tenkte ikke lenge på det heller.
Jeg er vanligvis frk. leser-oppskrifta-fire-ganger-for-mye.
Ikke i dag. I dag skulle alt gå superfort!
Emilie sier "mamma du bør kanskje smake".
"jada", sier jeg, og heller alt opp i langpanna. Så smaker jeg.
Grufs!
Noen hadde faktisk glemt sukkeret. Ja, sukkeret, for sikkerhets skyld.
G o s h, så sur jeg blei!
Skikkelig snurpe-munn, for å si det forsiktig.
Jeg har glemt en ingrediens en gang før, og da bakte jeg boller. Da var jeg i tenårene.
Det er litt mer vrient å få sukker inn i en bolledeig, enn å fikse en røre med sjokoladekake.
Det ordnet seg med kakerøra, Emilie test-smakte, og den ble godkjent.
Fikk kaka inn i ovnen, og ungene på skolen.
Så, mens jeg forsøker å få tilbake kontrollen på kjøkkenet mitt, ringer telefonen...
Jeg så at det var Gabriels kontaktlærer som ringte, og rakk å tenke at det var litt rart. Det hadde ikke ringt inn på skolen, engang, så hva kunne ha rukket å skje?
Akkurat i det jeg hører stemmen hennes, husker jeg det...
Møtet!!
Ikke et hvilket som helst møte, men møte med selveste autisme-dronningen fra autismesenteret, og kontaktlærer.
Vet du hvor vanskelig det er å få sånne avtaler?? Hvor opptatt denne damen er??
Omg!
Jeg, som alltid har stein-koll, møter opp i god tid, og har alle papirer i orden.
Kaka som stod i ovnen og gjorde seg stor og deilig, ble revet ut i kulda, og falt pladask sammen.
" Vi kaller den for brownie", mumlet jeg på vei ut.
Hun ringte meg da klokka var 43 på ni, og 54 løp jeg opp trappene til møtelokalet.
Da hadde jeg skiftet, hevet i linser, tatt på mascara (ja, ikke sant.. hvorfor??), og løpt opp til skolen.
De syntes jeg var veldig raskt på plass.
Det syntes jeg også, skal jeg være ærlig. Jeg somla ikke, for å si det slik.
Jeg har et par blundere på ryggen, men det er andre veien.
Tre dager for tidlig på flyplassen....
To uker for tidlig til karnevalet....
Men, som 40åring, så er det kanskje innafor med ett glemt møte?
Så lenge det ikke blir en vane, da.
Kan ikke huske å ha glemt, eller kommet for sent til noe, noen gang.
Har utrolig dårlig samvittighet, og synes det er innmari flaut.
Skjerpings!
Vi har gått masse turer uka, også.
Veldig deilig!!
Det er ingen tvil om at det er lettere å komme seg ut når det er så lyst og fint ute.
Vi, bare koser oss!
I ettermiddag gikk Gabriel og jeg oss en tur til Ekeberg.
Vi hadde gjort klart til hamburgere med hjemmelagde hamburgerbrød, og skulle ut på skynde-oss-tur, mens de hevet.
Det er nemlig litt moro, å forsøke å slå rekorden på hvor lang tid vi bruker.
Vi slo rekorden, og kom hjem slitne og klare for middag.
Skikkelig deilig å ikke måtte ut etter fredags-kosemiddag.
.jpg)
I dag har Gabriel lidenskapelig fortalt meg om hvor mye han ønsker seg et egg og bacon-skjerf!
Ja, et egg og bacon-skjerf, faktisk.
Alt en mamma, ikke vet...
Da vi kom hjem, skyndet Gabriel seg å vise meg hva dette er for noe.
Som du ser, så er det et helt naturlig, egg og bacon-skjerf...
Som, Gabriel ønsker seg.
Ønsket er, herved kastet ut i universet, til den som måtte føle seg klar til å hekle dette.
Hva med en egg og bacon-lue?
Denne kommer visst ikke med humør-garanti, ser det ut som. Men, det går nok bra.
Pute?
For gode, egg og bacon-drømmer...
Eller en pysjamas, med egg, bacon og pannekaker!
Denne, syntes Gabriel var veldig interessant...