Vekk med store vintersko, fram med alt som har hjul...
..og mens sola skinner ute, og gradestokken viser tosiffra, har vi rett og slett blitt syke. Igjen!!
Jeg er dritsur, og misfornøyd, og synes det er skikkelig teit.
Brage peip med liten musestemme søndag kveld, "jeg tror jeg akkurat ble full av feber, mamma".
Mandag våknet jeg, med vondt i hele kroppen, og hoven hals på den ene siden.
Skikkelig misfornøyd!!
Vi har ligget på hver vår sofa, og sagt veldig lite.
Spist paracet, og ruslet litt rundt.
I dag måtte jeg ringe legekontoret for noe annet, og hun jeg snakket med fortalte at det går et kraftig virus nå. Som gir hovne lymfe-ettellerannet, og gjør folk sengeliggende i opptil flere uker.
Ha ha!! Ser det for meg. Flere uker, liksom. Neida.
Jeg skal være helt på beina i morgen, og Brage skal på skolen senest fredag. Hilsen meg.
Tro kan flytte fjell, er det ikke sånn??
...jeg tviholder på kaffekoppen, det er liksom friske-status.
Orker jeg ikke kaffe, da er jeg skikkelig dårlig. Jeg drikker kaffe, nøyaktig tre kopper om dagen, så da er det ihvertfall innafor.
Dataen har vært parkert, men det får være greit.
Jeg har sett Biggest loser Norge, Jegertvillingene, flere 4stjerners middag på rad, Pascals konditori, De bortførte barna, og annet snacks.
Et par episoder Homeland, men det er litt avansert når hjernen ikke er optimal.
Også litt Big bang theory.
Når det først er som det er, så har jeg det jammen meg godt.
Gabriel-gullungen min, har vært på butikken og handlet, og skal straks steke pannekaker.
Bare fordi det var det eneste jeg hadde lyst på i hele verden...
...og, litt fordi kidsa kun har fått suppe i dagesvis nå. Og, kanskje litt fordi han elsker pannekaker selv...
Det gjør ingenting!!
Jeg gleder meg!!
...gullunge, han...
Bilde fra før B ble syk.
Gleder meg til alt er normalt, igjen..
Jeg måler sykdom på kaffe, Brage måler på data.
Han har sagt i dag at han skal prøve å spille i kveld, og det synes jeg skal bli greit. Liker normalt.
Få kid'en ut av senga, og foran dataen!
Vesla fikk minnebok til jul.
Da jeg var liten, florerte minnebøkene.
Det er jo så koselig!
Fant de i en liten bokhandel før jul, og Emilie ga det i julegave til noen av venninnene sine.
Håpet å starte en liten minnebok-trend, igjen.
Det er så deilig, med puslerier!
Ja...
Den har en egen sjarm, den rasen der.
Tenåringer.
Vi har vært velsignet med tenåring, som har vært greiere å ha med enn en engel.
Jammen var det ikke litt skikkelig tenåringsmariale, gjemt i den ungen også.
Som plutselig en dag tittet fram.
En tenåring kan være så liten, og sårbar, og god, og trengende det ene øyeblikket.
Og, plutselig det stikk motsatte.
Nytt farvann for oss, dette her.
Småunger kan jeg. Piece of cake.
Tenåringer, som er i utbryterfasen, snakker om å flytte hjemmefra, verdensmester...
Well, du kan ikke akkurat ta en unge på 1,85 som veier raust mer enn deg selv, og løfte inn på rommet sitt når de blir jobbige.
Vår tenåring liker å gå selv. Når han vil. Mens han rister på hodet og sier akkurat passe lavt "herregud".
På en dårlig dag, kommer morra hans etter og sier "hva var det du sa?", med ganske skingrende stemme.
På en god dag, kommer jeg på at jeg er eldst og smartest, og da bare blir jeg stående. Og knurrer litt, for meg selv.
Prøve å snakke fornuftig og saklig?
Nei, det har vi ikke hørt om!!
Jeg eeelsker å høre om andres tenårinsdramaer.
Da føler jeg meg litt normal.
Jeg løfter gjerne hånden opp til munnen, og sier "gosh", også.
Mens jeg forteller at min tenåring er en skikkelig tolerant storebror, som alltid låner bort caps'en sin. Som handler på vei hjem fra skolen, med et smil, og støvsuger mellom lekser og middagen han lager.
I know! Jeg har et snev av ondskap i meg... Hirr hirr :).
Til bildet over, så burde jeg sett tegninga, da kid'en var tre og et halvt år.
Jeg hjalp han å kle på seg i barnehagen, og så sier han "jeg kunne ønske dukunne slutte å slå meg, mamma" Helt stille og rolig.
Takk, ska'rru ha!!
Se bildet over.
Det satt flere andre voksne der, og det eneste jeg klarte å tenke, var at jeg ikke måtte benekte, for da ville jeg høres skyldig ut.
Herre min hatt, for en unge!!
Det ble trykkende stillhet i garberoben, for å si det slik.
Etterpå har vi ledd masse av det, men jeg lurer fremdeles på hva de andre foreldrene tenkte..
